Hvorfor blir venting sett på som en aktiv prosess som krever styrke og
Å vente er ikke en enkel passivitet, da det foregår i sjelen og krever aktiv deltakelse av indre styrke og tålmodighet for å opprettholde håpet for fremtiden og lære av fortiden. Sjelen venter ikke bare på at noe skal skje, den oppfatter aktivt nåtiden, husker fortiden og møter samtidig lett fremtiden. Som det sies i talen: «Hun venter, og lytter og husker: det hun venter på, går gjennom det hun hører, og går til det hun husker. … Men i sjelen er det en forventning om fremtiden» (kilde: lenke txt, side: 16). Dette fremhever at forventning er en dynamisk prosess der sinnet og hjertet hele tiden jobber sammen, og gir mening til hvert øyeblikk i tid.I tillegg krever aktiv venting tålmodighet, for det er bare gjennom utrettelig innsats i tro og utholdenhet at man kan realisere sine planer på riktig måte eller motta den forventede velsignelsen. Som en annen kilde påpeker: "Vi søker ikke den nåværende herlighet, men fremtiden ... Hvis vi ikke ser ham, håper vi, venter vi med tålmodighet (Rom 8:24-25). Derfor er forventning og tålmodighet nødvendig for å oppfylle det vi har begynt på..." (kilde: lenke txt, side: 5). Det vises tydelig her at forventning innebærer aktiv streben og kontinuerlig indre innsats, noe som gjør det til en dynamisk prosess forskjellig fra passiv passivitet.Dermed anses forventningsprosessen som aktiv, siden den krever av en person konstant indre arbeid, utholdenhet og egenskaper som lar deg effektivt korrelere fortid, nåtid og fremtid, og gjøre forventningen til en bevegelse mot å nå høye mål. Det er en aktiv tilstand der tålmodighet og styrke spiller en nøkkelrolle for å opprettholde indre balanse og beredskap for endring.Støttende sitat(er):«Hun venter, og lytter, og husker: det hun venter på, går gjennom det hun lytter til, og går til det hun husker. … Men i sjelen er det en forventning om fremtiden.» (Kilde: lenke txt, side: 16)"Vi søker ikke den nåværende herlighet, men fremtiden ... Hvis vi ikke ser ham, håper vi, venter vi med tålmodighet (Rom 8:24-25). Derfor er forventning og tålmodighet nødvendig for å oppfylle det vi har begynt på..." (Kilde: lenke txt, side: 5)