Den kontinuerlige fornyelsen av det indre, åndelige mennesket forstås som en prosess der den indre verden, næret av nådefylte påvirkninger, gjennomgår konstant renselse og vekst av åndelige kvaliteter.

I hvilken forstand bidrar den kontinuerlige fornyelsen av det indre, å

Den kontinuerlige fornyelsen av det indre, åndelige mennesket forstås som en prosess der den indre verden, næret av nådefylte påvirkninger, gjennomgår konstant renselse og vekst av åndelige kvaliteter. Et sitat fra kilden lenke txt sier at når «det ytre mennesket ulmer» – det vil si møter livets prøvelser, savn og sorger – blir hans indre verden tvert imot fornyet hver dag. Denne fornyelsen finner sted «ved tro, håp, nidkjærhet», med prøvelser og lidelser som fungerer som en slags «ild» der sjelen blir renset og blir som gull som har gått gjennom ilden. En slik fornyelsesprosess bidrar til utviklingen av åndelige kvaliteter gjennom styrking av tro, oppvåkning av ærbødig gudsfrykt, opplysning av samvittighet og avkall på verdslige tilknytninger.

Dermed er den kontinuerlige fornyelsen av den indre verden ikke en passiv tilstand, men et resultat av aktiv åndelig vekst, der ytre lidelse tjener som en stimulans for åndelig vekst, forutsatt at det er nåde, tro og liv i henhold til troen.

Støttende sitat(er):
Alle disse tilkjennegivelsene av ånden under nådens innflytelse begynner fra det første minutt av fødselen til et nytt liv. men de vokser og blir sterkere gradvis, mer fra de nådefylte innflytelsene, men ikke lite fra menneskets ytre tilstander. ... dens betydning og virkning er den samme: den bidrar til fornyelse av det indre, gir næring til gudsfrykt i sjelen, opplyser samvittigheten og gir avkall på alle skapte ting, fra enhver jordisk tilknytning.» (Kilde: lenke txt)