Forskjellen mellom å trekke ut mening og legge den inn i den er at man tradisjonelt kan tro at meningen allerede er innebygd i teksten, og dens oppgave er ganske enkelt å "trekke ut" denne objektive meningen.

Hva er forskjellen mellom å trekke ut mening og å sette den, og hvorda

Forskjellen mellom å trekke ut mening og legge den inn i den er at man tradisjonelt kan tro at meningen allerede er innebygd i teksten, og dens oppgave er ganske enkelt å "trekke ut" denne objektive meningen. En analyse av det presenterte materialet viser imidlertid at meningen med teksten ikke er noe forhåndsbestemt eller objektivt eksisterende. Tvert imot, det oppstår i en dialog mellom leseren og teksten; mening er «investert» i teksten når leseren, avhengig av sin kulturelle, personlige og kontekstuelle erfaring, gir den mening.

Som nevnt i et av materialene:
«For selve eksistensen av utallige tolkninger av enhver tekst vitner om det faktum at lesing aldri er en objektiv prosess for å oppdage mening, men å legge mening inn i en tekst som i seg selv ikke har noen mening. Faktisk er dette credoet for all nocm – kulturell kunstkritikk, nocm – kunstfilosofien, postestetikken, som gjør en kritisk tekst til en litterær.» (Kilde: lenke txt)

Her understrekes det at mening ikke trekkes ut passivt, men skapes gjennom aktiv deltakelse fra leseren, som ser på teksten og fyller den med sine erfaringer og tolkninger. En annen kilde forklarer denne prosessen med vekt på rollen til miljø og sammenkobling:
«Nettopp, siden den abstrakte meningen er isolert, uavhengig av alt rundt og ikke kommuniserer med noe, så forutsetter den forståtte meningen et bestemt miljø rundt seg selv, som den forresten delvis absorberer. Meningens miljø er det som ikke er mening, det andre av mening, det andre av mening. Den forståtte meningen absorberer sin annerledeshet, identifiseres med sin annerledeshet.» (Kilde: lenke txt)

Dermed betyr prosessen med å «innebygge» mening at leseren ikke bare oppdager en allerede eksisterende mening, men aktivt former tolkningen av teksten, og korrelerer den med eksterne elementer og sine egne ideer. Dette påvirker oppfatningen av teksten, siden hver leser, som passerer gjennom filteret av sin personlige erfaring og den nåværende kulturelle situasjonen, kan fylle teksten med betydninger på forskjellige måter. Teksten blir i sin tur en plattform for ulike tolkninger, og dens persepsjon får en flerlags, dynamisk karakter.

For å oppsummere: forskjellen mellom å trekke ut mening og å sette den er at i det første tilfellet antas den passive oppdagelsen av en forhåndsbestemt mening, mens i det andre forutsettes leserens aktive kreative deltakelse, som gjennom en dialog med tekstens kontekst former dens tolkning. Denne prosessen gjør oppfatningen av teksten unik for hver person, da meningen stadig berikes med personlige og kulturelle filtre.

Støttende sitat(er):
«For selve eksistensen av utallige tolkninger av enhver tekst vitner om det faktum at lesing aldri er en objektiv prosess for å oppdage mening, men å legge mening inn i en tekst som i seg selv ikke har noen mening...» (Kilde: lenke txt)

«Nettopp, siden den abstrakte meningen er isolert, uavhengig av alt rundt og ikke kommuniserer med noe, så forutsetter den forståtte meningen et bestemt miljø rundt seg selv, som den forresten delvis absorberer. Meningens miljø er det som ikke er mening, det andre av mening, det andre av mening. Den forståtte meningen absorberer sin annerledeshet, identifiseres med sin annerledeshet.» (Kilde: lenke txt)