Hvordan bruker myter og legender bilder av dag og natt for å formidle
Myter og legender bruker ofte dualiteten dag og natt for å formidle ideen om livets sykliske natur, der lys representerer vitalitet, fornyelse og håp, og mørke representerer farer, forræderske skjebnekrefter og de uunngåelige prøvelsene som følger med menneskelig eksistens. Disse bildene fungerer som symboler på overgangstilstander, der nattens begynnelse ikke bare betyr dagens avgang, men også åpningen av en ny, ofte dyster scene, fylt med usikkerhet og trusler som krever mot og motstandskraft fra helten.For eksempel, i en av kildene, beskriver A. Blok og A. Bely hvordan "revolusjon ikke er en soloppgang, ikke et daggry, ikke begynnelsen på en ny dag, men en solnedgang, skumring, slutten på en gammel dag. Vi går inn i en periode med historisk vandring ...» (Kilde: lenke txt, side: 22). Dette sitatet understreker at nattens begynnelse symboliserer den gamle ordens død og morgendagens usikkerhet, og peker på farene, skjebnens lumskhet og forfallet til de gamle fundamentene.En annen kilde viser hvordan nattlandskapet forvandles: «Den samme skogen ser helt annerledes ut om natten. Trærne antar uhyggelige og fantastiske former, [...] alt er gjennomsyret av en hemmelig trussel og fiendtlighet...» (Kilde: lenke txt, side: 121-123). Her fungerer natten som en tid da kjente og vennlige bilder av dagen blir til noe skremmende og farlig, som symboliserer skjebnens uforutsigbarhet og muligheten for plutselige farer.I tillegg bruker myter ofte vekslingen mellom dag og natt for å illustrere den kosmiske orden og uunngåeligheten i livssyklusen, der nattens begynnelse varsler prøvelser og til og med død, og daggry varsler fornyelse og frigjøring fra mørket. I en rekke kilder (for eksempel i beskrivelsen av endringen av dag og natt i en religiøs sammenheng) understreker denne metaforen at bak den tilsynelatende faren for natten ligger det en dyp kunnskap og forberedelse til en ny fase av livet. Dermed fungerer bildet av dag og natt som et kraftig symbol som formidler både fornyelsens energi og et advarselstegn på overhengende trusler og skjebnens lumskhet.Støttende sitat(er):«Han er forløperen til den natthistoriske epoken, dens seer. Poeten for den kommende natten var også A. Blok. "Ville lidenskaper slippes løs under åket til den mangelfulle månen." Han så ikke «daggry», slik A. Bely tenker på ham og seg selv, men nattens skumring som nærmet seg. Begge forsto ikke sine forutanelser og ga falsk symbolikk for den kommende «revolusjonen». Revolusjonen er ikke en soloppgang, ikke et daggry, ikke begynnelsen på en ny dag, men en solnedgang, skumring, slutten på en gammel dag. Vi går inn i en periode med historisk vandring, som det kan sies om: "Vi seiler, omgitt på alle kanter av en flammende avgrunn"; «Tidevannet stiger og fører oss raskt bort i mørke bølgers umåtelighet.» Og husk forherligelsen av natten av Michelangelo, i hans "dag og natt". Dagen kan bli forvrengt, dagens orden kan bli oppbrukt, dagens energi kan bli oppbrukt, dagens slør kan råtne.» (Kilde: lenke txt, side: 22)«Den samme skogen ser helt annerledes ut om natten. Trærne får illevarslende og fantastiske konturer, stemmene til nattfugler ser ut som ynkelige stønn, hver rasling skremmer og gjør deg skeptisk, alt er gjennomsyret av en hemmelig trussel og fiendtlighet, og månens dødelige lys gir noen ganger dette bildet en nyanse nær visjonen av delirium eller mareritt. Naturen, så harmonisk og vennlig i solens lys, ser plutselig ut til å reise seg mot mennesket, klar til å ta hevn, som et eldgammelt monster som forbannelsen er fjernet fra. Denne kontrasten kan bli et symbol på endringen som fant sted i verdensbildet til våre fjerne forfedre ved menneskehetens begynnelse.» (Kilde: lenke txt, side: 121-123)