Stolthet og falske ideer om ens egne meritter bringer sinnet ut av klarhetstilstanden nettopp fordi sinnet begynner å akseptere feil for sannhet og blir revet med av selvinnbilskhet, noe som fratar det evnen til å skille en sann åndelig visjon fra en bedragersk.

Hvordan forvrenger stolthet og falske forestillinger om ens egne merit

Stolthet og falske ideer om ens egne meritter bringer sinnet ut av klarhetstilstanden nettopp fordi sinnet begynner å akseptere feil for sannhet og blir revet med av selvinnbilskhet, noe som fratar det evnen til å skille en sann åndelig visjon fra en bedragersk. Det kan sies at når en person, som gleder seg over tanken på sin overlegenhet, begynner å verdsette sannheten ikke som en objektiv virkelighet, men som sin egen skapelse, går det klare kriteriet for distinksjon mellom sannhet og villfarelse tapt. Dette forvrenger det åndelige synet og gjør det blindt for guddommelig sannhet.

En slik tilstand beskrives som følger:
«Når vi tillater en slik antydning, faller vårt sinn inn i selvinnbilskhet, og selvinnbilskhet fører på villspor og løgn. For ved tanken på dens overlegenhet begynner vårt sinn å verdsette sannheten ikke lenger som sannhet, men som sin egen, men dermed mister det også ethvert kriterium mellom sannhet og villfarelse, for feil og enhver løgn kan være ens egen.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg understrekes det at det åndelige synet til de som er stolte, viser seg å være «forferdelig blindhet». Det vil si at stolthet, uttrykt i falske opphøyde ideer om seg selv, gjør en person ute av stand til å se sannheten, og ydmykhet, tvert imot, åpner en person tilgang til guddommelig visjon:
«Synet av de stolte er en forferdelig blindhet; og å ikke se det ydmyke er evnen til å se sannheten.» (Kilde: lenke txt)

På grunn av stolthet og misoppfatninger er sinnet derfor fylt med selvinnbilskhet, som deretter fører det inn i en tilstand av vrangforestillinger, og fratar det evnen til tilstrekkelig å oppfatte åndelig virkelighet og sannhet. Dette gjør den åndelige visjonen til en formørket, og sinnet mister sin klarhet og evne til å skille mellom det sanne og det falske.

Støttende sitat(er):
«Når vi tillater en slik antydning, faller vårt sinn inn i selvinnbilskhet, og selvinnbilskhet fører på villspor og løgn. For ved tanken på dens overlegenhet begynner vårt sinn å verdsette sannheten ikke lenger som sannhet, men som sin egen, men dermed mister det også ethvert kriterium mellom sannhet og villfarelse, for feil og enhver løgn kan være ens egen.» (Kilde: lenke txt)

«Synet av de stolte er en forferdelig blindhet; og å ikke se det ydmyke er evnen til å se sannheten.» (Kilde: lenke txt)