Kirken begrenser seg ikke til overføring og lesing av de hellige skrifter, den fyller dem med en levende legemliggjørelse i de troendes tradisjon og praktiske handlinger.

Hvordan supplerer kirken Skriften ved å implementere evangeliets ord g

Kirken begrenser seg ikke til overføring og lesing av de hellige skrifter, den fyller dem med en levende legemliggjørelse i de troendes tradisjon og praktiske handlinger. Faktisk gir Skriften selv normen for tro, og tradisjon er en livsstil der evangeliets ord blir realisert. Det vil si at tradisjonen som blir levende i menighetens handlinger, bønn og sakramentene er "kjødet" som utfyller de teoretiske beskrivelsene i Skriften.

For eksempel sier en av kildene tydelig:
"La oss først og fremst se hvordan Kirken supplerer Skriftene. – Ved hvilken praksis som utfyller den teoretiske beskrivelsen. Tradisjonens kjød fullfører evangeliets ord. Utøvelse av religion er bønn. Dette betyr at formen for realisering av tradisjon er sakramentene.» (Kilde: lenke txt)

En lignende uttalelse er gjort i en annen tekst, som understreker at Skriften er troens norm, og tradisjon er en livsstil, det vil si den praktiske anvendelsen av åpenbaring i kirkesamfunnet:
«Skriften er normen for tro; Tradisjon er en livsstil. Tradisjonens kjød fullfører evangeliets ord. Tradisjon er den praktiske anvendelsen av Åpenbaringen. Det er en åpenbaring legemliggjort i samfunnet av troende, det vil si i Kirken.» (Kilde: lenke txt)

På denne måten blir Kirkens liv, uttrykt gjennom bønn, utførelsen av sakramentene og andre handlinger av de troende, et bevis og en fortsettelse av Kristi verk på jorden, slik at tradisjonen kan komme til live og overføre evangeliets uskrevne, men vitale essens. Denne praktiske legemliggjørelsen av Ordet lar troende ikke bare vite, men også føle dybden av Guds gave, noe som gjør kirken til et levende vitne om sannhetene i den kristne tro.