Hva er sammenhengen mellom riktig bruk av betrodd eiendom og bevaring
Svaret er at riktig bruk av den betrodde eiendommen blir sett på som en måte å bevare dens åndelige og moralske verdi på, siden eiendommen, uansett hvor viktig den kan virke, faktisk tilhører Gud, og personen er bare forvalteren som denne verdien er betrodd til. Med andre ord, når en person disponerer eiendom i henhold til guddommelig utnevnelse, viser han ikke bare en ansvarlig holdning, men bidrar også til å styrke åndelige og moralske bånd i samfunnet.Som nevnt i en av kildene, understreker St. John: «Denne ideen blir avslørt mer enn én gang og i detalj av St. John. Du,» sier han i en samtale, «er bare administratoren av eiendommen din ... og du kan ikke sløse bort dine skatter etter eget ønske. Selv om du har fått dine foreldres arv, og dermed all eiendom er din eiendom, tilhører det likevel alt Gud.
Hvis du også krever at den eiendommen du har gitt, skal disponeres i henhold til din hensikt, da tror du at Gud ikke vil kreve sin eiendom av oss med større strenghet, men vil la den være uten tilsyn når den blir sløst bort uten noen fordel?... Likesom du overlater forvaltningen av dine eiendeler til en tjener som deg, så behager det Gud at du bruker det riktig. Derfor, selv om han kan frata deg, lar han deg være med deg slik at du kan få en mulighet til å avsløre din dyd ... Tro ikke at det du har fått befalt å dele ut som din egen eiendom ved Guds kjærlighet til menneskene, virkelig er ditt. Gud ga deg et lån slik at du kunne bruke det lønnsomt. Derfor, ikke betrakt det som ditt eget, når du gir ham det som tilhører ham» (kilde: lenke txt).I tillegg bevarer trofast bruk av andres ressurser ikke bare åndelig rikdom, men bidrar også til spredning av kjærlighet og takknemlighet i samfunnet. En av tekstene understreker: «Når mennesker som ikke har rikdom, men bruker den fra andres hender, har en følelse av takknemlighet for sine velgjørere, som ikke er noe annet enn en viss form for kjærlighet, da øker denne holdningen mengden kjærlighet i verdens liv, strekker ut nye, åndelig bindende bånd i samfunnets masse og oppfyller de guddommelige lovene som livet opprettholdes etter. En slik holdning er riktig fra et kristent synspunkt» (kilde: lenke txt).Dermed ligger sammenhengen mellom riktig bruk av den betrodde eiendommen og bevaringen av dens åndelige og moralske verdi i det faktum at den rasjonelle og ansvarlige håndteringen av eiendommen (som i hovedsak er en gave fra Gud) ikke bare forhindrer dens sløsing, men også gjør den til et instrument for manifestasjon av kjærlighet, oppfyllelse av guddommelige lover og utvikling av den åndelige enheten til både individet og samfunnet som helhet.Støttende sitat(er): «Denne ideen blir avslørt mer enn én gang og i detalj av St. John. Du,» sier han i en samtale, «er bare administratoren av eiendommen din ... og du kan ikke sløse bort dine skatter etter eget ønske. [...] Betrakt det derfor ikke som ditt eget, når du gir ham det som tilhører ham» (kilde: lenke txt) «Når mennesker som ikke har rikdom, men bruker den fra andres hender, har en følelse av takknemlighet for sine velgjørere, som ikke er noe annet enn en viss form for kjærlighet, da øker denne holdningen mengden kjærlighet i verdens liv, strekker ut nye, åndelig bindende bånd i samfunnets masse og oppfyller de guddommelige lovene som livet opprettholdes etter. En slik holdning er riktig fra et kristent synspunkt» (kilde: lenke txt)