Et homogent miljø, dominert av felles vaner og verdenssyn, kan ha en begrensende effekt på personlig vekst, da det reduserer sjansene for å møte alternative synspunkter, noe som igjen gjør det vanskelig å utvikle kritisk tenkning.

Hvordan påvirker et homogent miljø, dominert av samme vaner og verdens

Et homogent miljø, dominert av felles vaner og verdenssyn, kan ha en begrensende effekt på personlig vekst, da det reduserer sjansene for å møte alternative synspunkter, noe som igjen gjør det vanskelig å utvikle kritisk tenkning. Når en person hele tiden er blant likesinnede, er det en tendens til stadig å bekrefte etablerte normer og synspunkter. Dette skaper en situasjon der personen ikke blir tvunget til å tenke nytt om de aksepterte ideene, noe som betyr at det er mindre behov for å søke etter nye tilnærminger eller kritisk vurdere informasjon.

For eksempel, som nevnt i en av kildene, krever effektiv utvikling av kritisk tenkning fra læreren ikke bare overføring av kunnskap, men aktiv involvering av elevene i begrunnet diskusjon og selvanalyse:
«Slik problembasert læring er en problemgenererende type. Derfor er slik problembasert læring, etter vår mening, en av typene målskapende læring. ... For å oppnå det første målet må læreren: ... å hjelpe barn med å få erfaring med kritisk tenkning; ..." (kilde: lenke txt).

Denne teksten understreker at for å danne kritisk tenkning er det viktig å målrettet skape forhold der elevene ikke bare aksepterer allment aksepterte synspunkter, men lærer å analysere og utfordre dem. I et homogent miljø er slike forhold fraværende, siden enheten i synspunkter og vaner ofte tas for gitt, og initiativene til å tenke nytt om dem er minimale.

En annen kilde peker også på viktigheten av stimulerende spørsmål og selvransakelse, spesielt i ungdomsutviklingen:
«Lærerens oppgave er å hjelpe tenåringer med å sjekke sin religiøse tro og tro ... En av de viktigste oppgavene til pedagogen er å hjelpe ungdom med å utvikle evnen til å tenke kritisk og resonnere..." (kilde: lenke txt).

Dette antyder at for full personlig vekst er det nødvendig for ungdommen å kunne stille spørsmål om hva han tror på og hvorfor, noe som er vanskelig å oppnå hvis miljøet hans ikke fremmer slik refleksjon eller til og med undertrykker det på bekostning av ensartethet.

Dermed kan et homogent miljø, dominert av samme vaner og verdensbilde, hindre utviklingen av kritisk tenkning, da det reduserer insentivene til introspeksjon, søken etter alternative meninger og personlig nytenkning av etablerte normer. Derfor er det viktig å skape pedagogiske og sosiale miljøer der det er et mangfold av ideer og muligheter for diskusjon som stimulerer individuell utvikling.

Støttende sitat(er):
«Slik problembasert læring er en problemgenererende type. Derfor er slik problembasert læring, etter vår mening, en av typene målskapende læring. ... For å oppnå det første målet må læreren: ... å hjelpe barn med å få erfaring med kritisk tenkning; ..." (Kilde: lenke txt)
«Lærerens oppgave er å hjelpe tenåringer med å sjekke sin religiøse tro og tro ... En av de viktigste oppgavene til pedagogen er å hjelpe ungdom med å utvikle evnen til å tenke kritisk og resonnere..." (Kilde: lenke txt)