Lesningen av evangeliet er ikke begrenset til den mekaniske oppfatningen av teksten; Den forvandles til dyp åndelig kontemplasjon og personlig åpenbaring fordi den berører selve essensen av menneskesjelen og fører til indre transformasjon.

Hvordan blir prosessen med å lese evangeliet til dyp åndelig kontempla

Lesningen av evangeliet er ikke begrenset til den mekaniske oppfatningen av teksten; Den forvandles til dyp åndelig kontemplasjon og personlig åpenbaring fordi den berører selve essensen av menneskesjelen og fører til indre transformasjon. Ved å lese evangeliet frigjør en person seg gradvis fra gamle tilknytninger og lidenskaper, noe som gjør at hans sinn kan forberede seg på åndelig gjenfødelse. Så, som det sies i en av kildene:

«Sann kontemplasjon av det materielle og det immaterielle, inkludert selve den hellige treenighet, er gitt av Kristus. Denne kontemplasjonen ble vist og undervist til mennesker av Kristus, da han i sin hypostase oppnådde fornyelsen av menneskets natur og ved hjelp av sine livgivende bud banet vei for mennesker til sannheten. Og menneskets natur blir bare i stand til sann kontemplasjon når mennesket kaster av seg det gamle mennesket gjennom lidelse, oppfyllelse av budene og elendighet. I dette tilfellet blir sinnet i stand til åndelig gjenfødelse, til kontemplasjon av den åndelige verden og dens sanne hjemland. Dette betyr at kontemplasjonen av den nye verden ved åpenbaringens ånd, som sinnet nyter åndelig, eksisterer ved nådens handling. Og denne kontemplasjonen blir mat for sinnet inntil det er sterkt nok til å motta en kontemplasjon som er mer fullkommen enn den første, fordi denne kontemplasjonen overfører et menneske til en annen kontemplasjon, inntil sinnet blir brakt inn i den fullkomne kjærlighetens sfære. Og kjærlighet er sentrum for alt åndelig og bor i sjelens renhet. Når sinnet er i kjærlighetens sfære, da virker nåden: sinnet aksepterer åndelig kontemplasjon og blir kontemplator av det som er skjult – θεωρητικος των κρυπτων" (kilde: lenke txt).

Samtidig skjer personlig åpenbaring når leseren, åpner sitt sinn og hjerte og lar Kristi Ord tale direkte til ham. Som metropolitt Antonius av Sourozh sa det:

«Velsign meg, hjelp meg å åpne sinnet mitt, hjertet mitt til å være følsomt, hjelp meg å være fryktløs. For jeg vil helt sikkert komme over slike steder som vil kreve en endring i livet mitt, en endring i min holdning til mennesker, til meg selv, og jeg vil være redd for denne endringen. Hjelp meg å bli modig, dristig, men også klok...» (kilde: lenke txt).

Denne åpenheten innebærer ikke forhastet lesing, men en når det etter lesing er viktig å roe seg ned og lytte til stillheten som fyller sinnet og sjelen, slik at den indre stemmen kan reagere og lede en person til et nytt nivå av åndelig eksistens. På denne måten blir den konsekvente og oppriktige lesningen av evangeliet den måten sinnet, gjennom renselsen av sjelen og oppvåkningen av kjærligheten, oppnår evnen til å oppfatte ikke bare den åpenbare meningen, men også de dype, skjulte åpenbaringene.

For å oppsummere kan vi si at prosessen med å lese evangeliet blir til dyp åndelig kontemplasjon og personlig åpenbaring gjennom en indre transformasjon: fra frigjøring fra det tidligere selvet og lidenskaper, til åpningen av hjertet og sinnet til handlingen av nåde og kjærlighet, som lar en person komme i direkte kontakt med Kristi ord og finne et nytt liv.

Støttende sitat(er):
«Sann kontemplasjon av det materielle og det immaterielle, inkludert selve den hellige treenighet, er gitt av Kristus. Denne kontemplasjonen ble vist og undervist til mennesker av Kristus, da han i sin hypostase oppnådde fornyelsen av menneskets natur og ved hjelp av sine livgivende bud banet vei for mennesker til sannheten. Og menneskets natur blir bare i stand til sann kontemplasjon når mennesket kaster av seg det gamle mennesket gjennom lidelse, oppfyllelse av budene og elendighet. I dette tilfellet blir sinnet i stand til åndelig gjenfødelse, til kontemplasjon av den åndelige verden og dens sanne hjemland. Dette betyr at kontemplasjonen av den nye verden ved åpenbaringens ånd, som sinnet nyter åndelig, eksisterer ved nådens handling. Og denne kontemplasjonen blir mat for sinnet inntil det er sterkt nok til å motta en kontemplasjon som er mer fullkommen enn den første, fordi denne kontemplasjonen overfører et menneske til en annen kontemplasjon, inntil sinnet blir brakt inn i den fullkomne kjærlighetens sfære. Og kjærlighet er sentrum for alt åndelig og bor i sjelens renhet. Når sinnet er i kjærlighetens sfære, da virker nåden: sinnet aksepterer åndelig kontemplasjon og blir kontemplator av det som er skjult – θεωρητικος των κρυπτων" (kilde: lenke txt)

«Velsign meg, hjelp meg å åpne sinnet mitt, hjertet mitt til å være følsomt, hjelp meg å være fryktløs. For jeg vil helt sikkert komme over slike steder som vil kreve en endring i livet mitt, en endring i min holdning til mennesker, til meg selv, og jeg vil være redd for denne endringen. Hjelp meg å bli modig, dristig, men også klok...» (Kilde: lenke txt)