En person, som opplever dyp isolasjon under forhold med ekstrem individualisme, streber etter et felles paradis som et sted hvor man kan overvinne indre separasjon og finne autentisk kommunikasjon.

Hvorfor søker mennesket et felles paradis som et middel til å overvinn

En person, som opplever dyp isolasjon under forhold med ekstrem individualisme, streber etter et felles paradis som et sted hvor man kan overvinne indre separasjon og finne autentisk kommunikasjon. Under forhold der ensomhet er det siste produktet av en kompleks kultur og tapet av organisk fellesskap, ønsker en person en levende kontakt med andre, som lar ham gå utover grensene for objektivert, ytre liv.

For eksempel beskriver en kilde levende problemet med isolasjonen av moderne eksistens:
«Problemet med kommunikasjon, å overvinne isolasjon og ensomhet er hovedproblemet i menneskelivet. Ensomhet er et sent produkt av en komplisert kultur. Det primitive mennesket kjenner ikke ensomhet, det lever for mye i sin sosiale gruppe. Kollektivisme går forut for individualisme. Ensomheten som oppleves reiser spørsmålet om kommunikasjon på en ny måte. Og for det moderne mennesket, som har falt ut av organisk liv, er det ikke noe mer smertefullt problem.» (Kilde: lenke txt)

En annen kilde tilbyr en metaforisk løsning på dette problemet, og oppfordrer bokstavelig talt til å «bryte ned murene» som skiller oss fra hverandre:
«Det ville være nødvendig å ta en hammer eller et brekkjern.

Du må bryte gjennom veggen i neste celle og spørre: hvordan kan jeg hjelpe deg, bror?

Du må synge noe sammen, eller, slå deg sammen, bryte ned veggen i en av nabocellene, hvor stemmen er mer forpint og talen er mer trist. Med andre ord, det er nødvendig å bryte den sataniske adskillelsen født av vestlig individualisme.» (Kilde: lenke txt)

Slike ideer viser at ønsket om et felles paradis ikke bare er diktert av et ønske om å gjemme seg for ensomhet, men av et oppriktig behov for å gjenopprette tapt integritet gjennom dype mellommenneskelige relasjoner. Kommunikasjon bygget på møtet mellom "jeg" og "deg" lar en person gå forbi subjektiv fremmedgjøring og komme nærmere en autentisk indre eksistens, hvor hvert møte blir en kilde til selvbevissthet og gjensidig støtte.

Støttende sitat(er):
«Problemet med kommunikasjon, å overvinne isolasjon og ensomhet er hovedproblemet i menneskelivet. Ensomhet er et sent produkt av en komplisert kultur. Det primitive mennesket kjenner ikke ensomhet, det lever for mye i sin sosiale gruppe. Kollektivisme går forut for individualisme. Ensomheten som oppleves reiser spørsmålet om kommunikasjon på en ny måte. Og for det moderne mennesket, som har falt ut av organisk liv, er det ikke noe mer smertefullt problem.» (Kilde: lenke txt)

«Det ville være nødvendig å ta en hammer eller et brekkjern.

Du må bryte gjennom veggen i neste celle og spørre: hvordan kan jeg hjelpe deg, bror?

Du må synge noe sammen, eller, slå deg sammen, bryte ned veggen i en av nabocellene, hvor stemmen er mer forpint og talen er mer trist. Med andre ord, det er nødvendig å bryte den sataniske adskillelsen født av vestlig individualisme.» (Kilde: lenke txt)