Etiske begreper som appellerer til det ontologiske grunnlaget for moralske verdier, betrakter ikke skillet mellom godt og ondt som et resultat av empiriske observasjoner, men som noe forankret i selve eksistensens natur og fornuftens grunnleggende holdninger.

Hvordan avsløres kriteriene for å skille godt og ondt i etiske begrepe

Etiske begreper som appellerer til det ontologiske grunnlaget for moralske verdier, betrakter ikke skillet mellom godt og ondt som et resultat av empiriske observasjoner, men som noe forankret i selve eksistensens natur og fornuftens grunnleggende holdninger. Kriteriene for å skille mellom godt og ondt går altså ut fra ideen om at det gode er en ubetinget norm for liv og aktivitet, det vil si at det allerede er fastsatt helt i begynnelsen av skillet som et ideal som moralsk bevissthet streber etter. For eksempel, som bemerket i en av kildene, "det helt originale skillet mellom godt og ondt inneholder allerede ideen om godt eller godt, uten noen begrensninger, som inneholder en ubetinget norm for liv og aktivitet" (kilde: lenke txt). Dette betyr at moralsk forskjell ikke bare er en betinget vurdering av empiriske fakta, men en refleksjon av en dyp, ontologisk begrunnet verdi.

I tillegg understreker andre argumenter at ondskap ikke er en uavhengig, absolutt essens – dens natur er definert som en parasittisk tilstedeværelse i det gode, som alltid har et skjær av det positive i sitt ønske om å erobre mennesket: "ondskap er alltid uunngåelig blandet med en viss andel av det positive i form av søking..." (kilde: lenke txt). En slik posisjon indikerer at kriteriene for å skille mellom godt og ondt i seg selv er komplekse og katalyseres nettopp av den ontologiske posisjonen til det gode som et absolutt prinsipp, som tvinger moralsk bevissthet til konstant å reflektere utover rammen av enkel observasjon.

Innenfor rammen av ontologisk begrunnede etiske begreper er skillet mellom godt og ondt basert på ideen om at det gode er den primære, ubetingede normen, og at det onde oppstår som et resultat av forvrengningen eller ufullstendigheten av manifestasjonen av dette idealet i det virkelige liv. Evalueringsmetodikken er ikke redusert til en empirisk analyse av spesifikke handlinger, men krever en dyp refleksjon av moralsk bevissthet, i stand til å forstå det godes universalitet og dets uoppnåelige absolutthet i den empiriske verden.

Støttende sitat(er):
«Bare Gud er absolutt. Ondskap, som ikke er et selveksisterende vesen, men bare en fri skapnings motstand mot det opprinnelige vesenet, Gud, kan ikke være absolutt, og derfor eksisterer ikke ondskap i sin rene form..." (Kilde: lenke txt)

"En person kan være mer eller mindre sjenert, medfølende, religiøs: ... Det aller første skillet mellom godt og ondt inneholder allerede ideen om godt eller godt, uten noen begrensninger, som inneholder en ubetinget norm for liv og aktivitet.» (Kilde: lenke txt)