Guddommelig gavmildhet er organisert på en helt annen måte enn den vanlige menneskelige måling og fordeling av gaver.

På hvilke måter overgår guddommelig gavmildhet tradisjonelle menneskel

Guddommelig gavmildhet er organisert på en helt annen måte enn den vanlige menneskelige måling og fordeling av gaver. I den tradisjonelle menneskelige tilnærmingen er det et system for gjensidig utveksling, der hver gave evalueres, måles og må kompenseres for med en lik respons. I motsetning til dette betrakter guddommelig gavmildhet ikke ting som personlig eiendom, men ser dem som gaver gitt til mennesket fra Gud, og mennesket fungerer bare som en vokter og mellommann i den videre fordelingen av disse gavene.

Som en kilde gjør det klart:
«Herren gir ikke noe til noen som eksklusiv eiendom, men gir det som en mellommann som vil hjelpe ham med å dele ut gaver. Vi er alle mellomledd og hjelpere i utdelingen av gaver. Alt er Guds, ingenting er vårt.» (Kilde: lenke txt)

Dette sitatet understreker at det guddommelige gavesystemet ikke er basert på prinsippet om "du gir meg – jeg gir deg", men på forståelsen av at all rikdom og alle evner er gitt til en person for å dele dem med andre. Gaven her har ikke bare en materiell, men også en åndelig dimensjon. En som gir gavmildt, blir dobbelt velsignet, for hans villighet til å gi mer enn bare materielle goder gjør ham til et redskap i Guds hender for å hjelpe andre.

Et annet sitat forsterker dette poenget, og viser at i guddommelig gavmildhet går dimensjonen av gaver langt utover vanlige menneskelige forestillinger:
«Her gjengjelder han hundre ganger, og der skjenker han dessuten evig liv, og likevel er det ingen som legger seg ned for å ta vare på ... Dette er nettopp det største tegnet på hans gavmildhet, at det ikke er her, i dette forgjengelige liv, at han gjengjelder oss; det er bedre å si at selv her betaler han hundre ganger.» (kilde: lenke txt)

Dermed er guddommelig gavmildhet overlegen tradisjonelle menneskelige konsepter nettopp ved at den ikke opererer med strenge ekvivalenter av utveksling, men opererer etter prinsippet om betingelsesløs giverdom, og omfavner det materielle, åndelige og emosjonelle. I stedet for å måle sitt bidrag med målet på den mottatte fordelen, blir en person vokter av gavene han forvalter til fordel ikke bare for seg selv, men også for alle de rundt seg, og innser at alt i utgangspunktet tilhører Gud.

Støttende sitat(er):
«Herren gir ikke noe til noen som eksklusiv eiendom, men gir det som en mellommann som vil hjelpe ham med å dele ut gaver. Vi er alle mellomledd og hjelpere i utdelingen av gaver. Alt er Guds, ingenting er vårt.» (Kilde: lenke txt)

«Her gjengjelder han hundre ganger, og der skjenker han dessuten evig liv, og likevel er det ingen som legger seg ned for å ta vare på ... Dette er nettopp det største tegnet på hans gavmildhet, at det ikke er her, i dette forgjengelige liv, at han gjengjelder oss; det er bedre å si at selv her betaler han hundre ganger.» (kilde: lenke txt)