Hvis vi forestiller oss at den sanne Gud skulle gripe direkte inn i menneskenes anliggender i opposisjon til Satan, kan en slik aktiv innblanding skape et bedragersk bilde.

Hvis den sanne Gud aktivt grep inn i menneskenes anliggender i opposis

Hvis vi forestiller oss at den sanne Gud skulle gripe direkte inn i menneskenes anliggender i opposisjon til Satan, kan en slik aktiv innblanding skape et bedragersk bilde. Faktisk er ondskapens aktivitet alltid illusorisk og innbilt sammenlignet med Guds eksistens, for selv om Satans nærvær ser ut til å være mektig, har det faktisk ikke en uavhengig makt utover de grensene som Gud bestemmer. Med andre ord, hvis Gud selv skulle gripe inn for å konfrontere Satan, ville hans handlinger til slutt tillate ondskap å manifestere seg bare innenfor en begrenset ramme, noe som ville gi en illusjon av makt til noen som virkelig er blottet for sann makt.

Som det sies: «I sammenligning med det guddommelige vesenet er ondskapens aktivitet illusorisk og innbilt: djevelen har ingen makt der Gud ikke tillater ham å handle, eller med andre ord, han handler bare innenfor de grensene som Gud tillater ham å handle innenfor. Men som en bakvasker og en løgner, bruker djevelen løgner som sitt viktigste våpen: han bedrar offeret sitt og viser ham at han har en mektig makt og autoritet i sine hender, når han faktisk ikke har denne makten.» (kilde: lenke txt)

Denne ideen bekreftes i en lignende utlegning i en annen kilde, hvor det understrekes at ondskap ikke har noen egen essens eller vesen, men bare hypostaseres for å skape inntrykk av destruktiv kraft. Dermed vil den sanne Guds aktive inngripen for å konfrontere Satan skape den villedende illusjonen om en likhet i makt mellom godt og ondt, der Guds sanne, ubegrensede makt forblir usynlig og ondskapens makt bare kan sees der Gud har tillatt den å operere (kilde: lenke txt).

Støttende sitat(er):
«Å være verken essens eller væren, ondskap blir imidlertid et aktivt destruktivt prinsipp, det blir hypostasert, det vil si at det blir en realitet i djevelens og demonenes person. I sammenligning med det guddommelige vesenet er ondskapens aktivitet illusorisk og innbilt: djevelen har ingen makt der Gud ikke tillater ham å handle, eller med andre ord, han handler bare innenfor de grensene som Gud tillater ham å handle innenfor. Men som en bakvasker og en løgner, bruker djevelen løgner som sitt viktigste våpen: han bedrar offeret sitt og viser ham at han har en mektig makt og autoritet i sine hender, når han faktisk ikke har denne makten. V. Lossky bemerker at i Herrens bønn ber vi ikke «fri oss fra det onde», det vil si fra alt ondt generelt, men «fri oss fra det onde» – fra en bestemt person som legemliggjør det onde. Denne «onde», som ikke er iboende ond av natur, er bæreren av den dødbringende ikke-eksistensen, det ikke-livet (jf. det slaviske ordet «nezh») som fører til døden til både ham selv og den som blir hans offer. Gud er fullstendig fri for det onde, men det onde er under hans kontroll, for det er Gud som bestemmer grensene for hvordan det onde kan operere.» (kilde: lenke txt)

«Å være verken essens eller væren, ondskap blir imidlertid et aktivt destruktivt prinsipp, det blir hypostasert, det vil si at det blir en realitet i djevelens og demonenes person. I sammenligning med det guddommelige vesenet er ondskapens aktivitet illusorisk og innbilt: djevelen har ingen makt der Gud ikke tillater ham å handle, eller med andre ord, han handler bare innenfor de grensene som Gud tillater ham å handle innenfor. Men som en bakvasker og en løgner, bruker djevelen løgner som sitt viktigste våpen: han bedrar offeret sitt og viser ham at han har en mektig makt og autoritet i sine hender, når han faktisk ikke har denne makten. V. Lossky bemerker at i Herrens bønn ber vi ikke «fri oss fra det onde», det vil si fra alt ondt generelt, men «fri oss fra det onde» – fra en bestemt person som legemliggjør det onde. Denne «onde», som ikke er iboende ond av natur, er bæreren av den dødbringende ikke-eksistensen, det ikke-livet (jf. det slaviske ordet «nezh») som fører til døden til både ham selv og den som blir hans offer. Gud er fullstendig fri for det onde, men det onde er under hans kontroll, for det er Gud som bestemmer grensene for hvordan det onde kan operere.» (kilde: lenke txt)