Hva er betydningen av faste i sammenheng med åndelige eller religiøse
Faste i en åndelig og religiøs sammenheng har en dyp betydning som går langt utover bare å begrense mat. Faktisk blir faste sett på som et middel til indre renselse og selvdisiplin rettet mot å ydmyke kjødet, overvinne sensuelle tilknytninger og forberede sjelen på sann åndelig vekst. Dette er grunnlaget for asketisk praksis, når en person gjennom avholdenhet lærer å kontrollere lidenskaper, gi avkall på dårlige tanker og handlinger, og også vie seg til angrende bønn og søken etter åndelig renhet.
Derfor, som bemerket i en av kildene, "Betydningen av faste er at den ydmyker vårt kjød, hjelper oss å overvinne sensuelle ønsker, letter vår sjel og gjør den i stand til å konsentrere seg og stige opp til sorg på bønn og kontemplasjon av Gud. Dette er den asketiske betydningen av faste. Men faste har også en symbolsk betydning: den fungerer som et uttrykk for sorg. Sorg her har en todelt retning: på den ene siden er det sorg over Frelserens lidelse, og på den andre siden sorg over synd" (kilde: lenke txt).
En annen kilde understreker at den sanne betydningen av faste ikke bare reduseres til ytre overholdelse av etablerte regler, men ligger i det faktum at avholdenhet fra mat blir en manifestasjon av indre arbeid med en selv: «Faste har først og fremst en åndelig betydning og er organisk forbundet med hele det åndelige livet. Sann faste, først og fremst faste fra dårlige tanker og gjerninger, uten denne kroppslige faste vil ikke bli akseptert av Herren» (kilde: lenke txt).
Det er også viktig å merke seg at faste ikke anses så mye som et obligatorisk ritual som en mulighet for sjelen til å revurdere sine prioriteringer, rense seg for forfengelige ambisjoner og komme nærmere idealene for åndelig liv. I denne sammenhengen legges hovedvekten på den indre siden av fasten, og ikke på den mekaniske overholdelsen av matrestriksjoner: «Faste er heller ikke overholdelse av kirkens regler og rytmer i folkekalenderen. Det viktigste i faste er ikke matrestriksjoner, men deres åndelige betydning» (kilde: lenke txt).
Dermed er faste i åndelige tradisjoner et vesentlig element i åndelig vekst. Det hjelper den troende å ydmyke sitt kjød, å gi avkall på utskeielser, å fokusere på indre fornyelse, å uttrykke sorg over Frelserens lidelse og sine egne synder, og å følge gamle åndelige tradisjoner som tar sikte på å oppnå indre harmoni og renhet.
Støttende sitat(er):
"Betydningen av faste ligger i det faktum at det ydmyker vårt kjød, hjelper oss å overvinne sensuelle ønsker, letter vår sjel og gjør den i stand til å konsentrere seg og stige opp til sorg i bønn og kontemplasjon av Gud. Dette er den asketiske betydningen av faste. Men faste har også en symbolsk betydning: den fungerer som et uttrykk for sorg. Sorg har her en todelt retning: På den ene siden er det sorg over den lidende Frelseren, og på den andre siden er det sorg over synd. I denne forstand uttrykte Frelseren: «Når brudgommen blir tatt fra dem (ekteskapets sønner), da skal de faste» (kilde: lenke txt)
"Faste har først og fremst en åndelig betydning og er organisk forbundet med hele det åndelige livet. Sann faste, først og fremst, faste fra dårlige tanker og gjerninger, uten denne kroppslige fasten vil ikke bli akseptert av Herren» (kilde: lenke txt)
«Faste er heller ikke overholdelse av kirkens regler og rytmene i folkekalenderen. Det viktigste i faste er ikke matrestriksjoner, men deres åndelige betydning» (kilde: lenke txt)