Hva er betydningen av utsagnet "Hvis det ikke finnes noen Gud, så er a
Utsagnet "Hvis det ikke finnes noen Gud, så er alt mulig" indikerer det potensielle moralske anarkiet som oppstår i fravær av en høyere kilde til moralske normer og ansvar. Det innebærer at uten et guddommelig dekret om godt og ondt, går det objektive grunnlaget for å skille rett fra galt tapt, noe som kan føre til uhemmet jakt på personlige ønsker.Dermed understreker en av kildene at «hvis det ikke er noen Gud, så er det ingen udødelighet, det er ingen dom, det er ikke noe ansvar for noe, det er ingen bud, verken Guds, eller i en selv – altså samvittighet» (kilde: lenke txt). Denne passasjen viser tydelig at fraværet av Gud fratar mennesket et moralsk kompass og en mekanisme for gjengjeldelse, noe som gjør alle handlinger rettferdiggjort.En annen tekst tilføyer: «Når et menneske ikke har Gud i sin sjel, gjør han hva han vil. Hvis det ikke er noen Gud, så er det ingen person ved siden av deg, ingen nabo heller. Det er bare visse gjenstander for å tilfredsstille ens ønsker. Dette er i hovedsak hva materialister mener. For at en person skal være et menneske, må det være et begrep om synd, et begrep om hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt, hva som er moralsk og hva som er umoralsk.
Hvis det ikke finnes noen Gud, så er begrepet moralsk og umoralsk også meningsløst: Hvem fastslo at dette er godt og dette er ondt?» (kilde: lenke txt). Her understrekes det at moralske kategorier mister sin betydning uten en guddommelig institusjon, siden det ikke er noe universelt kriterium som bestemmer godt og ondt.I et verk nevnt i en annen kilde uttrykkes denne ideen slik: «Det er bare ett dyrisk prinsipp: Jeg gjør hva jeg vil. Hvis det ikke finnes noen Gud, så er alt mulig for meg! Tross alt, da er en person "sin egen Gud". Ingen moral, ingen sosial solidaritet, ingen statlige lover bør anerkjennes: «Jeg» er min egen ufeilbarlige lov» (kilde: lenke txt). Denne uttalelsen viser at fraværet av guddommelig autoritet kan føre til utskeielser av personlig egoisme og absolutisme i selvrettferdiggjørelse, der enhver blir herre over sine handlinger uten hensyn til sosiale normer.I tillegg understreker en annen tekst faren for moralsk forfall, når «en person blir befridd fra samvittighetskvaler ved å overbevise seg selv ... Tross alt, siden det ikke er noen Gud, så er alt mulig... Ingen ser, og ingen vet» (kilde: lenke txt). Her avsløres den psykologiske siden av problemet: i fravær av tro kan en person gradvis miste indre fordømmelse, noe som fører til en reduksjon i moralsk ansvar for handlingene som er begått.Dermed ligger betydningen av utsagnet i det faktum at uten en guddommelig moralsk retningslinje forsvinner den objektive definisjonen av moral, noe som kan bli til en rettferdiggjøring av enhver handling, og undergrave grunnlaget for offentlig moral og personlig ansvar. Denne ideen tjener som en advarsel om at troen på høyere verdier og eksistensen av en morallov ikke bare gir mening til livet, men også holder en person fra uhemmet jakt på personlige ønsker.Støttende sitat(er):«Selv om jeg drepte min far,» sa han kaldt og uten medlidenhet og uten å være klar over sin synd, «er du den virkelige morderen: du sa tross alt at det ikke finnes noen Gud. Og siden det ikke finnes noen Gud, så er alt mulig! Og det er utvilsomt sant: Hvis det ikke finnes noen Gud, så er det ingen udødelighet, det er ingen dom, det er ikke noe ansvar for noe, det er ingen bud, verken Guds, eller i en selv – det vil si samvittighet. Lev i øyeblikket, som de sier noen ganger. Eller som apostelen Paulus: La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø! (1. Kor. 15:32).» (Kilde: lenke txt)«Når en person ikke har Gud i sin sjel, gjør han hva han vil. Hvis det ikke er noen Gud, så er det ingen person ved siden av deg, ingen nabo heller. Det er bare visse gjenstander for å tilfredsstille ens ønsker. Dette er i hovedsak hva materialister mener. For at en person skal være et menneske, må det være et begrep om synd, et begrep om hva som er tillatt og hva som ikke er tillatt, hva som er moralsk og hva som er umoralsk.
Hvis det ikke finnes noen Gud, så er begrepet moralsk og umoralsk også meningsløst: Hvem fastslo at dette er godt og dette er ondt?» (Kilde: lenke txt)«Det er bare ett dyreprinsipp: Jeg gjør hva jeg vil. Hvis det ikke finnes noen Gud, så er alt mulig for meg! Tross alt, da er en person "sin egen Gud". Ingen moral, ingen sosial solidaritet, ingen statlige lover trenger å anerkjennes: «jeg» er min egen ufeilbarlige lov. Og en person som har mistet Gud, tar vanligvis amoralismens vei, moralsk likegyldighet. Billedlig, om enn vulgært, uttrykte kaptein Lebyadkin denne ideen i Dostojevskij: «Hvis det ikke finnes noen Gud, hva slags kaptein er jeg da etter det?!» (Kilde: lenke txt)«Dette er nødvendig for å gjøre en moralsk innsats, så flertallet følger en annen vei. En person blir kvitt samvittighetskvaler ved å overtale seg selv, begynner å lulle samvittigheten: vel, tenker du, abort, alle gjør det, vel, hvorfor avle fattigdom, det er bedre å ikke bli født enn å bli syk senere. Denne andre veien er veien til å brenne ens samvittighet, gradvis, time for time, synd for synd. Tross alt, siden det ikke er noen Gud, så er alt mulig. Han slo ham i hodet, begravde det i bladene og gikk. Ingen ser, og ingen vet. Jeg tok en veske, det var to og et halvt hundre - vel, vel, vi gikk en tur.» (Kilde: lenke txt)