Hvordan kan vi tolke utseendet til tusenårsriket av mørke på jorden, o
Tolkningen av fremveksten av tusenårsriket av mørke, ifølge de presenterte kildene, er bygget rundt forståelsen av denne perioden som en midlertidig fase hvor mørke åndelige krefter midlertidig frigjøres for å utføre sine aktiviteter på jorden. Spesielt retter en av kildene oppmerksomheten mot bildet av den gamle slangen (Satan), som er lenket og lammet i en viss tid, men deretter frigjør seg for å bedra nasjonene og samle krefter mot lyset. Dette indikerer at tilsynekomsten av mørkets rike kan være ledsaget av følgende tegn:
1. Det utsatte, men ikke endelige, nederlaget for mørket. Perioden da Satan (som legemliggjørelsen av alle mørke krefter) blir sluppet løs etter «tusen år» i fengsel, symboliserer fremveksten av en mellomfase der ondskapen igjen er i stand til å påvirke nasjonenes skjebne. Som en av kildene sier:
«I mellomtiden. Den salige Augustin skiller seg klart fra de direkte ordene i Johannes' åpenbaring. Den beskriver først og fremst en viss mystisk inntrengning av åndelige krefter, ondskapens fokus, det metafysiske sentrum for hver svart imul, her kalt dragen. Som du husker er dette havbildet assosiert med kreftene som motsetter seg Gud, det kalles Satan, som på russisk betyr "motstander". Her kalles han «den gamle slangen», noe som minner oss om historien om Eden og menneskets fall. Nettopp dette vesenet, som inneholder alle de mørke kreftene, er lenket, det er lammet i en viss periode. I tusen år. Satan skal bli løslatt fra sitt fengsel og skal komme ut for å bedra nasjonene som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, og for å samle dem til kamp.»
(kilde: lenke txt)
2. Symbolikk og kosmisk omfang av hendelser. Fremveksten av et slikt mørkets rike tolkes ikke som en enkelt hendelse, men som den siste fasen av en lang kamp mellom lysets og mørkets krefter, når det etter en periode med relativ ro oppstår en ny runde med kamp, og frigjøringen av mørkets krefter blir et forvarsel om den siste konfrontasjonen mellom godt og ondt.
Dermed kan det ifølge det analyserte materialet hevdes at fremkomsten av det tusenårige mørkets rike på jorden kan tolkes som den uunngåelige tilbakekomsten av de undertrykte onde kreftene i form av frigjøringen av Satan, noe som bekreftes av de symbolske bildene – den gamle slangen, som etter en periode med fengsel kommer ut for å samle uverdige nasjoner og lede dem inn i den endelige kampen. Disse tegnene peker på den midlertidige naturen til mørkets herredømme, og passer inn i den bredere konteksten av eskatologiske forestillinger om kjente faser av historien, der godt og ondt med jevne mellomrom endrer sine posisjoner til den endelige dommen.
Støttende sitat(er):
«I mellomtiden. Den salige Augustin skiller seg klart fra de direkte ordene i Johannes' åpenbaring. Den beskriver først og fremst en viss mystisk inntrengning av åndelige krefter, ondskapens fokus, det metafysiske sentrum for hver svart imul, her kalt dragen. Som du husker er dette havbildet assosiert med kreftene som motsetter seg Gud, det kalles Satan, som på russisk betyr "motstander". Her kalles han «den gamle slangen», noe som minner oss om historien om Eden og menneskets fall. Nettopp dette vesenet, som inneholder alle de mørke kreftene, er lenket, det er lammet i en viss periode. I tusen år. Satan skal bli løslatt fra sitt fengsel og skal komme ut for å bedra nasjonene som er ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, og for å samle dem til kamp.» (kilde: lenke txt)