Hvordan skal Jesu bud om å 'elske dine fiender' forstås innenfor ramme
Budet om å «elske dine fiender» i kristen etikk betyr ikke en enkel avståelse fra hevn, men en aktiv og transformerende manifestasjon av kjærlighet som tar sikte på å overvinne den naturlige tilbøyeligheten til ondskap og gjengjeldelseshandlinger. Dette er ikke en enkel anbefaling om å elske de som elsker deg, men en utfordring som kaller den troende til å endre sin indre holdning og avsløre sitt menneskelige selv, korrumpert av synd, gjennom åndelig fornyelse.For det første understreker tekstene at sann kristen kjærlighet er en dyd som ikke bare kommer til uttrykk i passiv tålmodighet, men også i aktive gode gjerninger mot ens fiender. Som en av kildene sier: «Men du elsker dine fiender og gjør godt og låner ut uten å forvente noe; og dere skal få en stor lønn, og dere skal være Den Høyestes sønner; for han er god mot de utakknemlige og de ugudelige. Vær derfor barmhjertige, likesom deres Far er barmhjertig. Dette er den høyeste høyden som Kristus ønsker å oppreise mennesket til...» (kilde: lenke txt).For det andre står dette budet i motsetning til menneskets naturlige tilbøyelighet til bare å elske dem som føler gjensidig hengivenhet. Det understrekes at kjærlighet til ens fiender viser åndelig overlegenhet, siden det er naturlig å ikke føle sympati for sine fiender, og kristen etikk krever deltakelse av en ny, regenerert natur i Kristus, som er i stand til å elske selv de som er fiendtlige.
En annen kilde skriver om dette: «Men er ikke kjærlighet til sine fiender unaturlig?Dette er innvendingen reist av ikke-kristne. Ser vi ikke at det ikke finnes noe sted i naturen eksempler på kjærlighet til fiender, men bare til venner?... Hva kan vi si til dette? Først av alt, hva vår tro vet om de to naturene ...» (kilde: lenke txt).For det tredje er det viktig å merke seg at kjærlighet til ens fiender ikke bare er fravær av ondskap, men en aktiv manifestasjon av dyd rettet mot djevelens fristelser og naturlige egoisme. En av kildene gir en forklaring: «Kjærlighet er en slitsom, aktiv dyd; en støtende dyd. Men er ikke kjærlighet til ens fiender unaturlig?... Det er slik de protesterer mot oss.» (kilde: lenke txt).Det blir også understreket at bare sann kristen adel kommer til uttrykk når en person, som etterligner Kristus, er i stand til å overvinne sine naturlige tilbøyeligheter og, til tross for krenkelser, vise vennlighet og barmhjertighet selv mot fiender. Som nevnt: «Av alt dette følger at vi også må elske våre fiender, i henhold til Kristi bud: «Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, be for dem som forfølger dere, så dere kan bli deres himmelske Fars sønner»... For Kristi bud og Kristi eksempel befaler dette.» (kilde: lenke txt).Dermed forstås budet om å "elske dine fiender" i kristen etikk som en oppfordring til en radikal endring i den troendes hjerte og handlinger. Dette krever at han aktivt motstår fiendtlige følelser, viser barmhjertighet og dyd, som er den høyeste tilkjennegivelse av åndelig kraft og kjennetegnet på tilhørighet til vår himmelske Faders sønner.Støttende sitat(er):«Men du elsker dine fiender og gjør godt og låner ut uten å forvente noe; og dere skal få en stor lønn, og dere skal være Den Høyestes sønner; for han er god mot de utakknemlige og de ugudelige. Vær derfor barmhjertige, likesom deres Far er barmhjertig. Dette er den høyeste høyden som Kristus ønsker å oppreise mennesket til...» (kilde: lenke txt)«Men er ikke kjærlighet til sine fiender unaturlig? Dette er innvendingen reist av ikke-kristne. Ser vi ikke at det ikke noe sted i naturen finnes eksempler på kjærlighet til fiender, men bare til venner?..." (Kilde: lenke txt)«Av alt dette følger at vi også må elske våre fiender, i henhold til Kristi bud: «Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere, be for dem som forfølger dere, så dere kan bli deres himmelske Fars sønner...» (Kilde: lenke txt)