Hvordan kan ideen om guddommelig predestinasjon forenes med ideen om m
Ideen om guddommelig predestinasjon og friheten til menneskets valg kan forenes hvis begrepene guddommelig forutkunnskap og predestinasjon skilles tydelig. Det vil si at Gud kan ha full kunnskap om fremtiden, men denne kunnskapen pålegger ikke mennesket et spesifikt valg og opphever ikke dets frihet. Som nevnt i en av kildene:«Predestinasjon må ikke forveksles med predestinasjon. Foreldre kan noen ganger forutse hva som vil skje med barnet deres hvis han drar til dette stedet. Men ved dette forutbestemmer de ikke hans oppførsel, de bare forutser, det vil si at fremsyn ikke er forutbestemmelse. Kvaliteten på frihet ligger i det faktum at en person står overfor et valg. Og dette valget, selve handlingen av valg, selve orienteringen til personligheten bestemmer allerede hans tilstand.» (kilde: lenke txt)Dermed er Guds kunnskap om fremtiden ikke en handling for å bestemme menneskets handlinger, men en refleksjon av hans allvitenhet. En lignende idé gjentas i andre uttalelser. Spesielt understrekes det at hvis Gud vet at det er viljen en person vil velge, avbryter ikke dette selve valgprosessen:«Bare fordi Gud vet hva viljen vil velge, følger det ikke at viljen ikke velger. Hvis noen vet hva jeg vil velge, så utelukker ikke dette selve handlingen jeg velger, og enda mer den subjektive opplevelsen av denne handlingen som fri.» (Kilde: lenke txt)Det er også viktig å merke seg at guddommelig forutkunnskap ikke forstyrrer menneskets frie vilje, siden det i sin natur ikke er et avgjørende element:«Guddommelig forutkunnskap er ikke forutbestemmelse, det vil si at det ikke er et inngrep i min frihet. Gud kan ikke røre min frihet. Det kan han ikke!» (Kilde: lenke txt)Så selv om Gud vet utfallet av alle hendelser, forblir menneskets frihet reell og effektiv. Valgfrihet er ikke bare en integrert del av mennesket, men også en måte å manifestere sin guddommelige opprinnelse på, som lar ham selvstendig bestemme sitt liv uavhengig av guddommelig allvitenhet. Dette synet lar oss forene ideen om guddommelig predestinasjon med frihetsbegrepet, der kunnskap om fremtiden ikke utelukker muligheten for bevisste og uavhengige valg.Støttende sitat(er):«Predestinasjon må ikke forveksles med predestinasjon. Foreldre kan noen ganger forutse hva som vil skje med barnet deres hvis han drar til dette stedet. Men ved dette forutbestemmer de ikke hans oppførsel, de bare forutser, det vil si at fremsyn ikke er forutbestemmelse. Kvaliteten på frihet ligger i det faktum at en person står overfor et valg. Og dette valget, selve handlingen av valg, selve orienteringen til personligheten bestemmer allerede hans tilstand.» (kilde: lenke txt)«Bare fordi Gud vet hva viljen vil velge, følger det ikke at viljen ikke velger. Hvis noen vet hva jeg vil velge, så utelukker ikke dette selve handlingen jeg velger, og enda mer den subjektive opplevelsen av denne handlingen som fri.» (Kilde: lenke txt)«Guddommelig forutkunnskap er ikke forutbestemmelse, det vil si at det ikke er et inngrep i min frihet. Gud kan ikke røre min frihet. Det kan han ikke!» (Kilde: lenke txt)