Ideene om paradis i de siterte materialene er ekstremt mangefasetterte og er ikke begrenset til det snevre konseptet om et ytre vakkert sted.

Hva er ideene om hva paradis bør være?

Ideene om paradis i de siterte materialene er ekstremt mangefasetterte og er ikke begrenset til det snevre konseptet om et ytre vakkert sted. Forfatterne understreker at paradis først og fremst er en sinnstilstand og en dyp enhet med Gud, som en person kan kommunisere allerede i jordelivet, og ikke bare et eksternt idyllisk landskap.

Dermed hevder en av kildene:
«Personlig inntreden i paradiset under jordelivet for en kristen er obligatorisk: [...] Dermed er «paradiset ikke så mye et sted som en tilstand i sjelen», og ikke bare for sjelen, men også for kroppen. Siden paradis for en kristen er forening med Gud, så kan og må forening finne sted allerede i dette livet, noe som gjøres for en kristen i nattverdenens sakrament.» (Kilde: lenke txt)

En annen forfatter utvikler ideen om at det begrensede paradiset fremstår som et rike der ikke bare det gode råder, men nettopp skjønnhetens triumf, en tilstand som hever seg over det vanlige skillet mellom godt og ondt:
«Det opprinnelige paradiset visste ingenting om Gud-Mennesket Kristus, fremtidens paradis kan bare tenkes som Kristi rike. Et viktig trekk ved Berdjajevs idé om paradis er at han anser det ultimate paradis for ikke å være realiseringen av det gode, men skjønnhetens triumf, dens overvinnelse av motsetningen mellom godt og ondt. Et slikt paradis er hinsides godt og ondt.» (Kilde: lenke txt)

Samtidig understrekes det gjentatte ganger at paradis ikke bare er begrenset til materielle aspekter. En av tekstene sier:
"Paradiset er substansielt, men dets substans er subtilt, i likhet med de listige sjeler, like listig som Adams legeme var før han ble kledd i skinnklær, like listig vil de rettferdiges oppstandne legemer være i vår Herre Jesu Kristi herliggjorte legemes bilde. ' Den salige teofylakt av Bulgaria sier at paradiset er den åndelige fredens landsby. (Kilde: lenke txt)

Noen forfattere motsetter seg også en begrenset, snevert materiell forståelse av paradis som en ideell hage med vakre blomster og frukter. Dermed bemerker en tekst:
«Noen kristne har en snevert materiell idé om paradis som et sted hvor alt vil være vakkert: øyet vil glede seg over vakre blomster og trær, øret vil glede seg over himmelsk sang, smaken vil glede seg over paradisets frukter osv. En slik idé ligger nær ideen om muslimenes paradis. Her overføres kroppens sanseinntrykk til det åndelige riket, og ideen om paradisets lykke bygges på et rent materielt grunnlag. Dette er selvfølgelig ikke sant.» (Kilde: lenke txt)

Som det fremgår av sitatene ovenfor, fremstår paradiset ikke bare som fysisk eller estetisk prakt, men fremfor alt som en dyp indre forvandling, forening med Gud og en tilstand av åndelig skjønnhet som overskrider det blotte skillet mellom godt og ondt. Denne komplekse, mangefasetterte tilstanden, som kombinerer både subtile åndelige og transformerte materielle prinsipper, er det høyeste målet og idealet for en person som streber etter perfeksjon.

Støttende sitat(er):
«Personlig inntreden i paradiset under jordelivet for en kristen er obligatorisk: [...] Dermed er «paradiset ikke så mye et sted som en tilstand i sjelen», og ikke bare for sjelen, men også for kroppen. Siden paradis for en kristen er forening med Gud, så kan og må forening finne sted allerede i dette livet, noe som gjøres for en kristen i nattverdenens sakrament.» (Kilde: lenke txt)

«Det opprinnelige paradiset visste ingenting om Gud-Mennesket Kristus, fremtidens paradis kan bare tenkes som Kristi rike. Et viktig trekk ved Berdjajevs idé om paradis er at han anser det ultimate paradis for ikke å være realiseringen av det gode, men skjønnhetens triumf, dens overvinnelse av motsetningen mellom godt og ondt. Et slikt paradis er hinsides godt og ondt.» (Kilde: lenke txt)

"Paradiset er substansielt, men dets substans er subtilt, i likhet med de listige sjeler, like listig som Adams legeme var før han ble kledd i skinnklær, like listig vil de rettferdiges oppstandne legemer være i vår Herre Jesu Kristi herliggjorte legemes bilde. ' Den salige teofylakt av Bulgaria sier at paradiset er den åndelige fredens landsby. (Kilde: lenke txt)

«Noen kristne har en smal materiell idé om paradis som et sted hvor alt vil være vakkert: øyet vil glede seg over vakre blomster og trær, øret vil glede seg over paradisets sang, smaken vil glede seg over paradisets frukter, etc. [...] Dette er selvfølgelig ikke sant.» (Kilde: lenke txt)