Hvilke kulturelle og historiske årsaker kan forklare forskjellene i bu
Svaret kan sees gjennom prismet av ulike sosiale, juridiske og kulturelle praksiser som ble nedfelt i gamle samfunn og utviklet gjennom århundrene. For eksempel, i kulturen i Midtøsten på apostlenes tid, var det en tradisjon der tegnet på ekteskapsstatus ble uttrykt gjennom bruk av hodetørkle: en kvinne kledd i hodeplagg var allerede gift, og et utildekket hode var assosiert med jomfruskap. Dette fenomenet var ikke begrenset til kristne kretser, siden jødene hadde lignende ideer, der et åpent hode også ble oppfattet som et tegn på jentealder. Som nevnt i en av kildene:«Så, i kulturen i Midtøsten på apostlenes tid, var et slør på en kvinnes hode et tegn på hennes giftestatus: det var ikke en jomfru som hadde på seg hodetørkle, men en gift kvinne (derfor er det forresten galt å kreve at jenter skal bruke hodetørkle)...» (Kilde: lenke txt, side: 101).I det hedenske Roma var det strenge sosiale og til og med juridiske normer angående kvinners beskjedenhet. Hvis en matron, det vil si en gift kvinne, blottet hodet på et offentlig sted, ble dette ansett som en grunn til skilsmisse. En lignende holdning ble delt av jødiske tradisjoner, der det nakne hodet indikerte en jentes status, noe som igjen gjenspeiles i følgende passasje:«I det hedenske Roma, hvis en matrone (gift kvinne) blottet hodet på et offentlig sted, ble dette ansett som et juridisk grunnlag for skilsmisse ... Jødene tenkte det samme. Blant dem ble også det nakne hodet ansett som et tegn på jomfruskap – og derfor anså de karthagenske kirkejomfruene i det tredje århundre det som nødvendig å gå uten hodetørkle ...» (Kilde: lenke txt, side: 102-103).Disse kulturelle og historiske holdningene skapte en forskjell i forståelsen av kvinners beskjedenhet og de tilsvarende normene for bruk av hodeplagg. På den ene siden la gammel jødisk kultur vekt på bevaring av det symbolske skillet mellom gifte og ugifte kvinner, mens middelalderske og moderne muslimske tradisjoner utviklet andre tolkninger av beskjedenhet, ofte knyttet til en helhetlig tildekking av kroppen (et konsept som i apostoliske tekster ofte refererer til «sløret»). Dette indikerer at de sosiale holdningene og atferdsnormene som regulerte spørsmålene om kvinners åpenhet har dype historiske røtter, som gjenspeiler særegenhetene ved den juridiske og sosiale strukturen i samfunnene de oppsto i.Oppsummert skyldes forskjellene i burka blant moderne muslimske kvinner og gamle jødiske kvinner spesifikke kulturelle og juridiske holdninger som er karakteristiske for deres historiske kontekster: for gamle samfunn var den symbolske avgrensningen av kvinners status gjennom utseendet til hennes utseende viktig, mens moderne normer utvikler seg under påvirkning av forskjellige tolkninger av beskjedenhet og religiøs resept.Støttende sitat(er):«Så, i kulturen i Midtøsten på apostlenes tid, var et slør på en kvinnes hode et tegn på hennes giftestatus: det var ikke en jomfru som hadde på seg hodetørkle, men en gift kvinne (derfor er det forresten galt å kreve at jenter skal bruke hodetørkle)...» (Kilde: lenke txt, side: 101).«I det hedenske Roma, hvis en matrone (gift kvinne) blottet hodet på et offentlig sted, ble dette ansett som et juridisk grunnlag for skilsmisse ... Jødene tenkte det samme. Blant dem ble også det nakne hodet ansett som et tegn på jomfruskap – og derfor anså de karthagenske kirkejomfruene i det tredje århundre det som nødvendig å gå uten hodetørkle ...» (Kilde: lenke txt, side: 102-103).«I det tredje århundre ble Klemens av Alexandria, og senere Bl. Teofylakt av Bulgaria forsto engler som "Kirkens rettferdige" – slik at de, når de så en kvinnes avdekkethet, ikke skulle falle inn i utuktige tanker... Men enten vi snakker om engler eller mennesker, er det fortsatt vanskelig for meg å forstå hvorfor helgener kan bli forført av synet av en kvinnes hode.
Men er det synet av en kvinnes hår som forårsaker en slik reaksjon?Derfor tror jeg at det apostoliske rådet snakker om et slør som dekker ikke bare håret på hodet, men også hele kroppen. Ja, den apostoliske teksten handler slett ikke om et lommetørkle eller en hatt. Vi snakker om sløret. Det er alltid ordet "dekket" – katakaliptete – som har konnotasjonen til å avslutte. 'Han sa ikke bare: 'La det bli dekket, men det er dekket.' Det vil si at den må lukkes forsiktig på alle kanter.'» (kilde: lenke txt, side: 107-108).