Hvordan kan vi tolke Adam og Evas opprør mot Gud i sammenheng med oppf
Ved å analysere tilnærmingene til dette emnet, kan det bemerkes at Adam og Evas opprør mot Gud ikke bare tolkes som en handling av arvesynd, men som en bevisst beslutning som spiller en dobbel rolle i gjennomføringen av Guds plan. På den ene siden er dette opprøret et de facto brudd på etablerte bud, med ødeleggende konsekvenser for mennesket, inkludert å begrense det opprinnelige løftet om å fylle jorden. På den annen side kan denne handlingen også sees på som en integrert del av den guddommelige planen, innenfor rammen av hvilken en person får muligheten, selv under forhold med innledende dekadanse, til å motstå skjebnen og ta ansvar for sine beslutninger.Som det står i en av kildene: «Eva syndet først, men ifølge Jehovas vitner bestemte Adam seg frivillig for å dele denne loddtrekningen med henne, da han så at Eva måtte dø. Han ble så knyttet til sin kone at separasjon fra henne, selv i fremtiden, var smertefullt for ham. Han tok frivillig imot den forbudte maten og dømte seg selv til døden. Etter at Lucifer hadde klart å forføre det første paret, var han overbevist om at Jehova Gud ikke er så allmektig hvis han ikke har vært i stand til å forhindre dette menneskenes fall, kronen på hans skaperverk.» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at selv innenfor rammen av et bevisst brudd på budene, er det en viss forutbestemmelse – avvisningen av ideologisk renhet og den uavhengige aksepten av skjebnen har blitt et viktig stadium i utviklingen av menneskelige valg og ansvar.I tillegg understreker en annen kilde at etter at «frukten er spist og synden utvikler seg i flere stadier», er det en tendens til å flytte ansvaret for det han har gjort, ikke bare til sin ektefelle, men også til Gud selv: «Når Gud kaller Adam, i stedet for å skynde seg til sin Skaper med et skrik av redsel, klandrer han sin kone, 'hvem', understreker han, 'du ga meg.' På denne måten fritar en mann sitt ansvar, og flytter det til sin kone og til slutt til Gud selv. Adam er den første deterministen her. Mennesket er ikke fritt, antyder han; skaperverket selv, og derfor Gud, ledet ham til det onde.» (kilde: lenke txt). Dette øyeblikket viser at opprør ikke bare var en trasshandling, men også en måte å omdefinere ansvar på, som til slutt påvirket oppfyllelsen av den opprinnelige planen om å fylle jorden – et løfte som ble truet av en grunnleggende endring i forholdet mellom mennesket og skaperen.Dermed kan Adam og Evas opprør tolkes som en todelt prosess: det forstyrrer samtidig den opprinnelige planen, forhindrer den direkte oppfyllelsen av løftet om å fylle jorden, og blir et nødvendig element som utløser den langsiktige dynamikken av fritt valg og moralsk ansvar i menneskehetens historie.Støttende sitat(er):«Her har deres tolkning av syndefallet en betydelig forskjell fra den bibelske. Eva syndet først, men ifølge Jehovas vitner bestemte Adam, som så at Eva måtte dø, frivillig å dele denne loddtrekningen med henne. Han ble så knyttet til sin kone at separasjon fra henne, selv i fremtiden, var smertefullt for ham. Han tok frivillig imot den forbudte maten og dømte seg selv til døden. Etter at Lucifer hadde lyktes i å forføre det første paret, ble han overbevist om at Jehova Gud ikke var så allmektig hvis han ikke hadde klart å forhindre menneskenes fall, kronen på hans skaperverk.» (Kilde: lenke txt)«Frukten blir spist, og synden utvikler seg i flere stadier. Når Gud kaller Adam, i stedet for å skynde seg til sin Skaper med et skrik av redsel, skylder Adam på kvinnen «som», understreker han, «du ga meg». På denne måten fritar en mann sitt ansvar, og flytter det til sin kone og til slutt til Gud selv. Adam er den første deterministen her. Mennesket er ikke fritt, antyder han; skaperverket selv, og derfor Gud, ledet ham til det onde.» (kilde: lenke txt)