Hvorfor reiser Salme 109 spørsmål i sammenheng med religiøs nestekjærl
Salme 108 (i versjonene som presenteres, spesielt i utdrag fra filer lenke txt og lenke txt) reiser spørsmål nettopp fordi det i teksten er en skarp motsetning mellom barmhjertighetens idealer og manifestasjonen av harde, til og med destruktive, tiltak i forhold til fiender. På den ene siden uttrykker salmisten en dyp følelse av smerte og hjelpeløshet ved å be til Gud om hjelp, mens han uttrykker sinne og krever grusom gjengjeldelse for det onde: «Gud av min lovprisning! Vær ikke stille, for onde lepper og svikefulle lepper er åpnet mot meg; de taler til meg med en svikefull tunge; overalt omgir de meg med hatfulle ord, griper de til våpen mot meg uten grunn; for min kjærlighet er de fiendtlige med meg, men jeg ber; de lønner mig for godt med ondt, for min kjærlighet med hat. Sett den ugudelige over ham, og la djevelen stå ved hans høyre hånd.» (Kilde: lenke txt)Her er det ved første øyekast et ønske om å etablere rettferdighet gjennom hard gjengjeldelse, som kan motsi allment aksepterte åndelige verdier som legger vekt på barmhjertighet, tilgivelse og medfølelse. Et lignende tema gjenspeiles også i en annen versjon:«Gud! Vær ikke stille til min lovprisning. For synderens munn og smigerens munn er åpnet mot mig og har talt imod mig med smigrende tunge, og med hatfulle ord har de omringet mig og væpnet sig mot mig uten min skyld, i stedet for å elske mig har de løyet mot mig, og jeg har bedt og gjengjeldt mig med ondt med godt og med hat for min kjærlighet. Sett en synder over ham, og la djevelen stå ved hans høire hånd.» (Kilde: lenke txt)Slike linjer reiser spørsmål, siden tradisjonelle åndelige verdier ofte legger vekt på ideen om betingelsesløs medfølelse og barmhjertighet, der hevn eller hard straff anses som uforenlig med de høyeste moralske holdninger. Dermed er det en spenning mellom ønsket om rettferdighet (selv om det innebærer hard gjengjeldelse) og idealet om kjærlighet og barmhjertighet. Noen forklaringer i senere deler av Salmene (f.eks. i en passasje fra lenke txt) indikerer at selv om appellen til straffens makt finner sted i sammenheng med historiske erfaringer og kampen mot fiender, er det endelige målet med salmen å vise at sann frelse og nåde skjenkes av Gud til dem som ikke mister troen og til slutt ærer ham gjennom lovprisningen. Dette understreker den komplekse enheten av strenghet og barmhjertighet: gjennom prøvelser og til og med gjennom harde tiltak kan veien til frelse og åndelig forening med Gud åpnes.Salme 108 reiser dermed spørsmål i lys av religiøs nestekjærlighet, ettersom den viser en dualitet: på den ene siden uttrykker den smerte, lidelse og rettferdig gjengjeldelse for urettferdighet, og på den andre siden uttrykker den det endelige kallet til Gud, i håpet om frelse, som innebærer manifestasjonen av hans godhet og barmhjertighet. Denne spenningen gjenspeiler dilemmaet som troende står overfor når de søker å forene hardheten i eldgamle uttrykk for sinne med de høye åndelige verdiene kjærlighet, medfølelse og tilgivelse.Støttende sitat(er):«Gud av min lovprisning! Vær ikke stille, for onde lepper og svikefulle lepper er åpnet mot meg; de taler til meg med en svikefull tunge; overalt omgir de meg med hatfulle ord, griper de til våpen mot meg uten grunn; for min kjærlighet er de fiendtlige med meg, men jeg ber; de lønner mig for godt med ondt, for min kjærlighet med hat. Sett den ugudelige over ham, og la djevelen stå ved hans høyre hånd.» (Kilde: lenke txt)«Gud! Vær ikke stille til min lovprisning. For synderens munn og smigerens munn er åpnet mot mig og har talt imod mig med smigrende tunge, og med hatfulle ord har de omringet mig og væpnet sig mot mig uten min skyld, i stedet for å elske mig har de løyet mot mig, og jeg har bedt og gjengjeldt mig med ondt med godt og med hat for min kjærlighet. Sett en synder over ham, og la djevelen stå ved hans høire hånd.» (Kilde: lenke txt)