Trenger en person en annen person for kjærlighet, eller er tro på Gud
På grunnlag av de siterte fragmentene kan det konkluderes med at for en fullverdig tilværelse trenger en person både tro på Gud og kjærlighet, noe som manifesteres i mellommenneskelige relasjoner. En av kildene bemerker viktigheten av kjærlighet for frelse og sann selvbekreftelse:
«Men selv demonene tror og skjelver – tro alene er ikke nok, uten kjærlighet kan det ikke være noen frelse...» (Kilde: lenke txt, side: 3019-3020).
Et annet fragment understreker en persons indre behov for kommunikasjon og intimitet med andre mennesker:
«Og en person trenger kjærlighet. Det er derfor han leter etter et sted å lene seg på, på hvis skulder. Bedre sammen, enklere. Derfor så Herren, som kjente vår svakhet, da han skapte Adam, på ham og sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. la oss gjøre ham til en hjelper...» (Kilde: lenke txt, side: 754-755).
Derfor, ifølge sitatene ovenfor, er troen på Gud grunnlaget, men den opphever ikke viktigheten av menneskelig kjærlighet og fellesskap. Tro uten kjærlighet er ikke nok til å nå det fulle potensialet i menneskelivet, og å ha en kjær bidrar til å tilfredsstille det medfødte behovet for følelsesmessig støtte og gjensidig hjelp.
Støttende sitat(er):
«Men selv demonene tror og skjelver – tro alene er ikke nok, uten kjærlighet kan det ikke være noen frelse...» (Kilde: lenke txt, side: 3019-3020)
«Og en person trenger kjærlighet. Det er derfor han leter etter et sted å lene seg på, på hvis skulder. Bedre sammen, enklere. Derfor så Herren, som kjente vår svakhet, da han skapte Adam, på ham og sa: «Det er ikke godt for mannen å være alene. la oss gjøre ham til en hjelper...» (Kilde: lenke txt, side: 754-755)