På hvilke måter kan tanken om paradis motsi tanken om synderes lidelse
Ideen om paradis som en tilstand av fullkommen lykke blir ofte kontrastert med ideen om evig pine for syndere, som genererer dype religiøse og etiske spenninger. På den ene siden forstås paradis ikke så mye som et spesifikt sted, men som en indre tilstand i sjelen, basert på enhet med det guddommelige lyset og en overflod av kjærlighet. Helvete, derimot, beskrives som en tilstand av pine som følge av avstand fra Guds lys og ukontrollerbare lidenskaper, noe som setter spørsmålstegn ved rettferdigheten og etikken til evig fortapelse.
For eksempel understreker en av kildene at paradis først og fremst er en sinnstilstand: Noen spør: Er det ikke urettferdighet og grusomhet å dømme en rik mann til evig pine, siden hans fysiske gleder bare var midlertidige?For å finne et svar på dette spørsmålet, må det forstås at fremtidig lykke eller lidelse ikke bare kan betraktes som et opphold i himmelen eller helvete. Himmel og helvete er først og fremst sjelens tilstander!» (kilde: lenke txt).
Et slikt syn lar oss se motsetningen: Hvis himmel og helvete er sjelens tilstander, blir spørsmålet om hvorfor syndere skal utsettes for evig pine et spørsmål om etisk rettferdighet. Spesielt viktig er det faktum at de mentale tilstandene i seg selv avhenger av den indre tilstanden til en person, hans holdning til kjærlighet og lys, og ikke så mye av ytre habitater. Dette reiser flere spørsmål om hvordan frihet og ansvar henger sammen i sammenheng med evig frelse eller fordømmelse.
Det bemerkes også at ideen om paradis som en tilstand av åndelig enhet med Kristus står i kontrast til lidelsene som oppleves i en tilstand av adskillelse fra det guddommelige:
«En kristens hjerte brenner av kjærlighet til hele menneskeheten, til hver Guds skapning. Og hun vil be for dem som går til grunne og er fortapt... da lider han ikke mindre enn syndere i helvete.» (kilde: lenke txt).
Det understrekes her at selv innenfor rammen av det samme etologiske livssynet er forskjellen mellom himmelsk lykke og helvetes pine redusert til sjelens indre tilstand, og ikke bare til de geografiske eller ytre eksistensbetingelsene.
Sammen med dette reises det etiske problemet, som er at ideen om perfeksjon assosiert med himmelsk lykke ikke bare bør omfatte glede, men også muligheten for offer som er nødvendig for seier over det onde:
«Korsets mysterium er overvinnelsen av den grunnleggende motsetningen av paradisisk lykke frembrakt av frihet. For at det onde skal bli beseiret, må det gode korsfeste seg selv. Dette er etikkens grunnleggende problem i det eskatologiske aspektet.» (kilde: lenke txt).
Denne tanken understreker at inkluderingen av ideen om frihet og offer fører til en uunngåelig spenning mellom begrepene absolutt lykke og lidelse, siden oppnåelsen av høyeste perfeksjon krever selvfornektelse og evnen til å akseptere lidelse som en del av veien til lykke.
På den annen side understreker Berdjajevs tilnærming at ideen om menneskehetens tilbakevending til det opprinnelige paradiset er i strid med allment aksepterte etiske normer, siden det primære paradiset bare var et naturfenomen, mens paradisets fremtid skulle oppfattes som åndens rike:
«Berdjajev anser ideen, eller til og med ønsket om å bringe menneskeheten tilbake til urparadiset, ikke bare umulig, men også direkte i strid med etikk, siden paradiset i begynnelsen bare var et naturfenomen, og fremtidens paradis skulle være åndens rike.» (kilde: lenke txt).
Ideen om paradis som en tilstand av absolutt åndelig glede motsier derfor ideen om synderes lidelse, hvis disse begrepene betraktes som gjensidig utelukkende. Dette reiser en rekke religiøse og etiske spørsmål: Kan syndere straffes rettferdig på ubestemt tid, hvis sjelens tilstand bestemmes av indre kvaliteter og evnen til kjærlighet? Bør fordømmelse være evig hvis veien til frelse og forvandling av sjelen forblir åpen selv for dem som har opplevd dyp lidelse? Er det en mulighet i etisk design for transformasjon av lidelse til åndelig renselse, som til slutt kan føre til forening med det guddommelige lyset?
Slike spørsmål forblir gjenstand for dyp refleksjon, og fører til søken etter harmoni mellom ideen om guddommelig rettferdighet og medfølelse, basert på ideen om sjelens indre tilstand, der himmel og helvete ikke er steder, men refleksjoner av menneskets åndelige tilstand.
Støttende sitat(er):
Noen spør: Er det ikke urettferdighet og grusomhet å dømme en rik mann til evig pine, siden hans fysiske gleder bare var midlertidige? For å finne et svar på dette spørsmålet, må det forstås at fremtidig lykke eller lidelse ikke bare kan betraktes som et opphold i himmelen eller helvete. Himmel og helvete er først og fremst sjelens tilstander!» (Kilde: lenke txt)
«Korsets mysterium er overvinnelsen av den grunnleggende motsetningen av paradisisk lykke frembrakt av frihet. For at det onde skal bli beseiret, må det gode korsfeste seg selv. Dette er etikkens grunnleggende problem i det eskatologiske aspektet.» (kilde: lenke txt)
«Berdjajev anser ideen, eller til og med ønsket om å bringe menneskeheten tilbake til urparadiset, ikke bare umulig, men også direkte i strid med etikk, siden paradiset i begynnelsen bare var et naturfenomen, og fremtidens paradis skulle være åndens rike.» (Kilde: lenke txt)