Ideen om å skape et ideelt samfunn kalt «Paradisets land» eller «Guds rike» har en dobbel betydning, som kan leses som et religiøst og mytologisk bilde av en høyere, guddommelig orden, og samtidig som et utopisk begrep om sosial orden på jorden.

Hvordan kan vi tolke tanken om å skape et ideelt samfunn kalt «paradis

Ideen om å skape et ideelt samfunn kalt «Paradisets land» eller «Guds rike» har en dobbel betydning, som kan leses som et religiøst og mytologisk bilde av en høyere, guddommelig orden, og samtidig som et utopisk begrep om sosial orden på jorden.

På den ene siden følger denne ideen i en rekke tekster fra den bibelske beretningen om verdens skapelse, hvor Gud skaper paradis som et sted for evig lykke for mennesket. For eksempel sier en av kildene:
«Etter å ha skildret skapelsen av den verden vi ser, sier den guddommelig inspirerte skribenten i Første Mosebok: «Og Gud Herren plantet paradiset (par)adeidon — en vingård, en hage) i Eden i øst, og førte der inn mennesket, som han hadde skapt.» I følge denne fortellingen til forfatteren av Første Mosebok, proklamerte Herren selv at riket, eller landet med evig lykke, var beredt for mennesker fra verdens grunnvoll ble lagt. ..."
(Kilde: lenke txt)

En lignende fortelling gjentas i en annen passasje som legger til informasjon om paradisets plassering, og symbolsk understreker ideen om en orden utenfor vår dimensjon:
«Etter å ha skildret skapelsen av den verden som er synlig for oss, den guddommelig inspirerte forfatteren av Første Mosebok ... I følge denne fortellingen til forfatteren av Første Mosebok, proklamerte Herren selv at riket, eller landet med evig lykke, var beredt for mennesker fra verdens grunnvoll ble lagt. Paradiset er i øst; Slik er hans stilling i forhold til jorden. ..."
(Kilde: lenke txt, side: 567)

Her fremstår «Guds rike» som et løfte om guddommelig orden, som i henhold til skaperens plan er designet for hele menneskeheten, og ikke bare er et religiøst symbol, men også en indikasjon på universets uendelighet, hvor de vanlige ideene om størrelse og grenser er utilstrekkelige.

På den annen side oppfattes ideen om et ideelt samfunn på jorden også som et ønske om sosial perfeksjon og harmoni. En kilde bemerker at religiøs tenkning, sentrert rundt Guds rike, behandler det som det endelige målet for tilværelsen:
«Religion må bli alt, oppfatte menneskelivets fylde, kjødelig og kjødelig – for de «gudssøkende» gjorde dette postulatet til en oppgave – å kombinere hedenskap med «historisk», «kirkelig» kristendom, ... og straks vil en ny himmel skinne over den nye, vakre, uforgjengelige, evige jord.»
(Kilde: lenke txt)

Men samtidig er det en kritikk av ideen om konstant perfeksjon, fordi alle konkrete sosiale idealer alltid forblir relative. En av tekstene understreker at:
Men alle konkrete sosiale idealer er relative ikke bare i den forstand at de avhenger av empiriske forhold, av tidens og stedets betingelser, men også i den forstand at ingen av dem er den absolutte realiseringen av absolutt sannhet, men bare dens relative og delvise realisering. Det beste systemet er alltid bare relativt, og ikke det absolutt beste. Utopien om et jordisk paradis ... fører til plantingen av helvete på jorden.»
(Kilde: lenke txt)

Dermed tolkes ideen om «Paradisets land» eller «Guds rike» som en symbolsk refleksjon av en høyere orden – et ideal der alle motsetninger overvinnes og evig lykke etableres. På den ene siden er det ideen om en guddommelig plan som er iboende i selve verdens skapelse, hvor paradiset er forutbestemt som et sted for absolutt harmoni. På den annen side, i den sosiopolitiske konteksten, blir denne ideen en utopisk ambisjon om å skape et perfekt samfunn, der folk, til tross for alvorlige ontologiske og praktiske begrensninger, streber etter å realisere det høyeste idealet om rettferdighet og velvære.

Støttende sitat(er):
«Etter å ha skildret skapelsen av den verden vi ser, sier den guddommelig inspirerte skribenten i Første Mosebok: «Og Gud Herren plantet paradiset (par)adeidon — en vingård, en hage) i Eden i øst, og førte der inn mennesket, som han hadde skapt.» I følge denne fortellingen til forfatteren av Første Mosebok, proklamerte Herren selv at riket, eller landet med evig lykke, var beredt for mennesker fra verdens grunnvoll ble lagt. ..." (Kilde: lenke txt)

«Etter å ha skildret skapelsen av den verden som er synlig for oss, den guddommelig inspirerte forfatteren av Første Mosebok ... I følge denne fortellingen til forfatteren av Første Mosebok, proklamerte Herren selv at riket, eller landet med evig lykke, var beredt for mennesker fra verdens grunnvoll ble lagt. Paradiset er i øst; Slik er hans stilling i forhold til jorden. ..." (Kilde: lenke txt, side: 567)

«Religion må bli alt, oppfatte fylden av menneskeliv, kjødelig og kjødelig – for de «gudssøkende» gjorde dette postulatet til en oppgave ... og straks vil en ny himmel skinne over den nye, vakre, uforgjengelige, evige jord.» (Kilde: lenke txt)

«Men alle konkrete sosiale idealer er relative ikke bare i den forstand at de avhenger av empiriske forhold ... Det beste systemet er alltid bare relativt, og ikke det absolutt beste. Utopien om et jordisk paradis ... fører til plantingen av helvete på jorden.» (Kilde: lenke txt)