Hvor viktig er det å søke Gud selv, eller kan du forvente at han vil f
Svaret er at søken etter Gud er en indre og aktiv prosess som ikke kan erstattes av en passiv forventning om hans komme. Det er nødvendig å strebe etter fellesskap med ham selv, siden det er gjennom vår streben og tro at møtet med ham vi søker finner sted. For eksempel sier en kilde tydelig: «Hvis du tar to skritt mot Gud, vil Herren ta to skritt mot deg. Så snart du går bort fra Gud i noe, selv om du tar et skritt, vil Herren umiddelbart vike fra deg. Det skjer alltid: du har syndet i noe, selv i små ting, og du taper umiddelbart. Derfor kan det ikke være noen lek eller handel med Gud. Gud vil at mennesket skal strebe etter ham selv, fordi Gud er kjærlighet og han vil bare ha kjærlighet." (Kilde: lenke txt)En annen kilde legger til en viktig nyanse, og understreker behovet for å lære hvordan man nærmer seg kommunikasjon med Gud på riktig måte: «I dag vil han åpenbare seg for oss med frykt, skjelving og i morgen med barmhjertighet. Men vi må lære å nærme oss Gud og vente på at han skal åpenbare seg for oss, slik han ønsker å være foran oss i dag. Hvis vi bare søker enten gårsdagens erfaring, eller den Gud som den nye teologen Symeon skriver så vidunderlig om...» (kilde: lenke txt)Disse uttalelsene viser at tillit og forventning til Guds åpenbaring ikke kommer som et resultat av passivitet. Søken etter Gud er en aktiv vending til ham, der enhver innsats i åndelig søken stimulerer åpenbaring og nåde. Å stole utelukkende på forventningen om at han vil finne mennesket selv, oppfyller derfor ikke kravene til et hjerte som søker Gud.Støttende sitat(er): «Hvis du tar to skritt mot Gud, vil Herren ta to skritt mot deg...» (Kilde: lenke txt) «I dag vil han åpenbare seg for oss med frykt, skjelving og i morgen med barmhjertighet. Men vi må lære å nærme oss Gud og vente på at han skal åpenbare seg for oss...» (kilde: lenke txt)