Hvordan endres oppfatningen av den guddommelige essensen hvis Gud anse
Hvis Gud oppfattes som en enhet som er avhengig av mennesker, slutter Guddommens bilde å fremstå som en eksklusiv absolutt kraft, uavhengig av menneskelig erfaring og deltakelse. I dette tilfellet skifter vekten til det faktum at den guddommelige manifestasjonen realiseres i prosessen med menneskelig forståelse og deltakelse, og det guddommelige finner sin refleksjon i menneskets ånd og historie. Det vil si at Guddommens personlighet ikke blir en statisk substans, men en dynamisk prosess der den sentrale plassen er okkupert av menneskets aktive rolle, dets evne til å oppfatte, assimilere og til slutt reflektere det guddommelige innholdet.
Som nevnt i en av kildene, oppfatter vi ofte eksistensen av vårt åndelige vesen som uavhengig, selvforsynt, selveksisterende, noe som gir oss muligheten til å forstå Guds eksistens som noe uavhengig:
«Uavhengigheten til Guds vesen (aseitas) kan vi lett forstå ved å se på eksistensen av vår ånd. Dette vesenet fremstår alltid for vår bevissthet som uavhengig, selvstendig, selveksisterende. ... Gud skapte oss og opprettholder oss; men han skjulte det for vår bevissthet. Han bærer oss stadig ved sin kraft, - vi svever stadig over ubetydelighetens avgrunn; men vi føler ikke dette: i bevisstheten er vårt vesen uavhengig.» (kilde: lenke txt)
Men hvis vi antar at Gud er avhengig av mennesker, blir menneskets rolle i prosessen med guddommelig åpenbaring nøkkelen. Dette kommer til uttrykk i det faktum at det er det frie og aktive menneskelige elementet som assimilerer det guddommelige innholdet som avdekkes, og forvandler den absolutte og uforanderlige Guddommen til noe som finner sin refleksjon i den historiske prosessen og i selve menneskets erfaring. På denne måten vil ikke gudsbevissthet oppfattes som noe helt uavhengig, men som en kraft som utfolder seg gjennom menneskelig deltakelse og endring, der mennesket blir en aktiv deltaker i manifestasjonen av Guds kraft.
«For denne prosessen er det frie menneskelige elementet like nødvendig, og aktivt assimilere det guddommelige innholdet som blir åpenbart, og denne åpenbaringen av guddommeligheten, flerdelt og mangfoldig, er nødvendig. Guddommelighet, uforanderlig og absolutt, har sitt eget bilde i menneskeheten, sitt andre, assimilerer dette absolutte innholdet i den historiske prosessen, menneskeheten er i denne forstand i ferd med å bli absolutt.» (Kilde: lenke txt)
Derfor, hvis Gud oppfattes som avhengig av mennesker, endres hans guddommelige essens fra ideen om et selvgjenstående, allmektig prinsipp til bildet av en kraft som får fylde og mening gjennom menneskets aktive deltakelse, reflektert i menneskehetens historie og åndelige utvikling.
Støttende sitat(er):
«Uavhengigheten til Guds vesen (aseitas) kan vi lett forstå ved å se på eksistensen av vår ånd. Dette vesenet fremstår alltid for vår bevissthet som uavhengig, selvstendig, selveksisterende. ... Gud skapte oss og opprettholder oss; men han skjulte det for vår bevissthet. Han bærer oss stadig ved sin kraft, - vi svever stadig over ubetydelighetens avgrunn; men vi føler ikke dette: i bevisstheten er vårt vesen uavhengig.» (kilde: lenke txt)
«For denne prosessen er det frie menneskelige elementet like nødvendig, og aktivt assimilere det guddommelige innholdet som blir åpenbart, og denne åpenbaringen av guddommeligheten, flerdelt og mangfoldig, er nødvendig. Guddommelighet, uforanderlig og absolutt, har sitt eget bilde i menneskeheten, sitt andre, assimilerer dette absolutte innholdet i den historiske prosessen, menneskeheten er i denne forstand i ferd med å bli absolutt.» (Kilde: lenke txt)