Påstanden om at Gud har behov bør ikke tas bokstavelig som et tegn på noen defekt eller avhengighet som er iboende i skaperverket.

Hva vil det si å si at Gud har behov, og kan en slik person betraktes

Påstanden om at Gud har behov bør ikke tas bokstavelig som et tegn på noen defekt eller avhengighet som er iboende i skaperverket. Det er ganske symbolsk og indikerer et spesielt forhold mellom Gud og mennesket. Kilden sier lenke txt direkte:
«Personlig trenger ikke Gud vår takknemlighet, akkurat som han ikke trenger vår bønn. Men likevel, Herren... befaler oss å be.»
Dette indikerer at ethvert "behov" fra Gud ikke er et tegn på hans begrensning eller mangel, men er en måte å understreke at de troendes respons – takknemlighet, bønn, omtanke – gagner menneskene selv, og får åndelig styrke og klarhet.

På den annen side utvikler sitatet fra lenke txt denne ideen, og bemerker at:
«Gud er sentrum for det gode. Han kan gi et gode, men han kan ikke trenge det eller motta det. … men hvis Gud taler som om det som er over lidenskapene kan være underlagt lidenskapen, og den evige fylde kan ha behov ... det kan bare bety, hvis det betyr noe i det hele tatt, tilgjengelig for vår forståelse, at Gud ved hjelp av et mirakel ga seg selv evnen til å ha et slikt behov..."
Det understrekes her at hvis bildet av nødvendighet dukker opp, oppstår det ved Guds egen vilje og tjener til å involvere mennesket i prosessen med åndelig vekst, når mennesket gjennom responsen på dette "behovet" kommer nærmere det guddommelige, og dets egen eksistens får en ny mening.

Av denne grunn bør uttalelsen om at Gud har behov tolkes som et billedlig uttrykk som er utformet for å understreke viktigheten av forholdet mellom skaperen og skapningen, der menneskelig respons – takknemlighet, bønn og hengivenhet – spiller en avgjørende rolle i åndelig fremgang. Derfor ville det være urettferdig å klandre noen som formidler en slik forståelse og betrakte ham som en svindler av tro eller en dåre. Det er et syn som forsøker å forklare den dype naturen til forholdet mellom Gud og mennesket i stedet for å hevde at Gud har fysiske eller følelsesmessige behov som et begrenset vesen.

Støttende sitat(er):
«Personlig trenger ikke Gud vår takknemlighet, akkurat som han ikke trenger vår bønn. Men likevel, Herren... befaler oss å be.» (kilde: lenke txt)
«Gud er sentrum for det gode. Han kan gi et gode, men han kan ikke trenge det eller motta det. … men hvis Gud taler som om det som er over lidenskapene kan være underlagt lidenskapen, og den evige fylde kan ha behov ... det kan bare bety ... at Gud ved hjelp av et mirakel ga seg selv evnen til å ha et slikt behov..." (Kilde: lenke txt)