Selverkjennelse inntar en sentral plass i prosessen med erkjennelse av Gud, siden en person gjennom et dypt studium av seg selv oppdager rudimentene til det guddommelige prinsippet i seg selv.

Hvordan påvirker selverkjennelse muligheten til å kjenne Gud?

Selverkjennelse inntar en sentral plass i prosessen med erkjennelse av Gud, siden en person gjennom et dypt studium av seg selv oppdager rudimentene til det guddommelige prinsippet i seg selv. For eksempel, som en kilde fra den lenke txt filen sier: "Kunnskap om Gud er en integrert del av selvbevissthet; den ene bestemmer og bekrefter den andre; selverkjennelse ved selve det faktum at den eksisterer vitner om gudsbevissthet. Den ideelle virkeligheten og det virkelige idealet om den uatskillelig forente gudsbevisstheten og menneskebevisstheten er representert i Gud-mennesket Kristus person, for i ham er de forenet til ett udelelig guddommelig-menneskelig Selv...» Dette utsagnet understreker at bevisstheten om ens egen essens automatisk fører til bevisstheten om Guds nærvær i en selv.

I tillegg, ifølge kloke tenkere, som rapportert i den lenke txt filen: "Kjenn deg selv, er det sagt, og du vil kjenne Gud.

Hvorfor er det så sammenkoblet?

For hvis vi kjenner oss selv, vil vi se synd i oss selv. Når et menneske lever ved Gud, kan han ikke ha slike tanker.» Her kan man se at selverkjennelse ikke bare avslører indre svakheter og syndighet, men også gir mulighet til å rense, noe som er en nødvendig forutsetning for sann kunnskap om Gud.

Det er også viktig å merke seg gjensidigheten til disse prosessene. Kilden fra den lenke txt filen sier: «Kloke mennesker sier at fra kunnskapen om seg selv kommer en person til kunnskap om Gud, og jo mer man kjenner hans ubetydelighet, jo mer lærer man Gud å kjenne...» Dette understreker at prosessen med selverkjennelse, der en person ærlig vurderer sine evner og begrensninger, er en slags bro til en dyp og meningsfull kunnskap om Gud.

Dermed har selverkjennelse en avgjørende innflytelse på muligheten for å kjenne Gud, siden en person gjennom kunnskapen om ens svakheter, synder og sanne indre essens åpner veien for forståelsen av det guddommelige, og etter å ha oppnådd gudsbevissthet, blir han i stand til å oppfatte hans nærvær i sin sjel.

Støttende sitat(er):
«Vår natur er et mysterium ... Kunnskap om Gud er en integrert del av selvbevisstheten; den ene bestemmer og bekrefter den andre; selverkjennelse ved selve det faktum at den eksisterer vitner om gudsbevissthet. Den ideelle virkeligheten og det virkelige idealet om den uatskillelig forente Gudsbevissthet og menneskebevissthet er representert i Gud-Mennesket Kristus person, for i Ham er de forenet til ett udelelig Gud-menneskelig Selv. (Kilde: lenke txt)

«Kjenn deg selv, sies det, og du vil kjenne Gud.

Hvorfor er det så sammenkoblet?

For hvis vi kjenner oss selv, vil vi se synd i oss selv. Når en person lever ved Gud, kan han ikke ha slike tanker.» (Kilde: lenke txt)

«Kloke mennesker sier at fra kunnskapen om seg selv kommer en person til kunnskap om Gud, og jo mer man kjenner hans ubetydelighet, jo mer lærer man Gud å kjenne. Begge disse typene kunnskap, kunnskapen om Gud og kunnskapen om en selv, er uatskillelige fra hverandre, og der det ene er, der kommer det andre frem.» (Kilde: lenke txt)