Hvordan fører indre opplevelser og akkumulerte negative følelser en pe
Indre opplevelser og akkumulerte negative følelser skaper en dyp uenighet i sjelen til en person, noe som fører til at hans indre verden er fylt med polare følelser, der kjærlighet og hat er tett sammenvevd. En av tekstene snakker om to ytterpunkter av tilværelsen, hvor en person enten elsker Gud i en slik grad at han begynner å hate seg selv, eller tvert imot elsker seg selv overdrevent, noe som fører til hat mot Gud. Denne ideen gjenspeiles i følgende uttalelse:«Når vi snakker om uttømmelsen av mulighetene for menneskelig eksistens, går vi ut fra påstanden om at eksistensen av ethvert rasjonelt skapt vesen beveger seg mellom to grenser: den ene er kjærlighet til Gud til det punktet av selvhat; den andre er egenkjærlighet til det punktet av hat til Gud. Ingen av de intelligente skapningene kan gå utover disse grensene i en enkelt handling ...» (Kilde: lenke txt)Akkumulering av interne negative opplevelser, som skam, skyld, misunnelse og stolthet, fører til at en person blir mer og mer besatt av sine egne feil og mangler. Konstant oppmerksomhet på ens feil kan forårsake en følelse av lammende fangenskap, når selv den minste manifestasjon av indre misnøye vokser til dypt selvhat. Som nevnt:«En isolert person faller ofte i fellen av skam og anger, og innser sine feil og indre motsetninger. Konstant oppmerksomhet på mangler og feil kan innpode en så sterk følelse av skam i hjertet at en person blir lammet, ute av stand til å handle, og dette avler selvhat.» (Kilde: lenke txt)Denne indre kampen og selvanklagen forblir ofte ikke bare på selvobservasjonsnivået. Akkumulerte negative følelser begynner å strømme ut, og farges inn i hat mot andre mennesker, som er en projeksjon av intern konflikt. En person som ikke kan takle sine egne deformiteter i ånden, kan overføre denne negative holdningen til samfunnet, miljøet og noen ganger til og med til religion og Gud. En anmeldelse beskriver levende hvordan indre følelser, hvis de ikke behandles, blir til destruktive impulser som henter energi fra personlig smerte og anger:«Jeg kunne nesten ikke puste. Hat, kaldt hat mot Helena, og spesielt mot Abel, steinet meg, et kaldt hat hvis røtter var flettet inn i min sjel. Det vokste i meg, dette hatet er som en ond agn, og dets røtter har flettet sjelen min sammen...» (kilde: lenke txt)Dermed kan den indre uenigheten som oppstår fra konstant selvkritisk analyse, skam, skyld og usunn egenkjærlighet generere følelser så sterke og destruktive at de projiseres ikke bare på personen selv, men også på hans holdning til andre mennesker, institusjoner, religion og til og med Gud. Denne omdirigeringen av negativitet er en mekanisme der en person prøver å takle smertefulle indre konflikter, men samtidig ødelegger muligheten for sann harmoni både i seg selv og i eksterne relasjoner.Støttende sitat(er):«Når vi snakker om uttømmelsen av mulighetene for menneskelig eksistens, går vi ut fra påstanden om at eksistensen av ethvert rasjonelt skapt vesen beveger seg mellom to grenser: den ene er kjærlighet til Gud til det punktet av selvhat; den andre er egenkjærlighet til det punktet av hat til Gud. Ingen av de intelligente skapningene kan gå utover disse grensene i en enkelt handling ...» (Kilde: lenke txt)«En isolert person faller ofte i fellen av skam og anger, og innser sine feil og indre motsetninger. Konstant oppmerksomhet på mangler og feil kan innpode en så sterk følelse av skam i hjertet at en person blir lammet, ute av stand til å handle, og dette avler selvhat.» (Kilde: lenke txt)«Jeg kunne nesten ikke puste. Hat, kaldt hat mot Helena, og spesielt mot Abel, steinet meg, et kaldt hat hvis røtter var flettet inn i min sjel. Det vokste i meg, dette hatet er som en ond agn, og dets røtter har flettet sjelen min sammen...» (kilde: lenke txt)