Metropolitt Tikhon, som den høyeste åndelige personen i Kirken, er forpliktet til å gi uttrykk for sitt standpunkt ikke så mye på grunnlag av personlig overbevisning, men i kraft av ansvar for hele samfunnets skjebne.

Hvorfor er metropolitt Tikhon forpliktet til å uttrykke sitt standpunk

Metropolitt Tikhon, som den høyeste åndelige personen i Kirken, er forpliktet til å gi uttrykk for sitt standpunkt ikke så mye på grunnlag av personlig overbevisning, men i kraft av ansvar for hele samfunnets skjebne. Selv om han personlig anser den anklagede for å være uskyldig, må hans ord gjenspeile de høyere prinsipper som foreskriver omsorg for Kirkens og de troendes velbefinnende. En nektelse av å ta et politisk standpunkt eller taushet kan sette enhet og åndelig veiledning i fare, som i kritiske tider krever en klar og enhetlig respons.

For eksempel, som bemerket i en av kildene: "I en vanskelig tid for Kirken tok metropolitt Tikhon avgjørelser ikke etter eget skjønn, men i henhold til Guds vilje og bare for Kirkens og folkets frelse. Patriark Tikhon og metropolitt Sergius er ikke separate, privatpersoner som bare kan tenke på seg selv» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at hans avgjørelser er diktert av en høyere skjebne – en åndelig misjon og bekymring for Kirkens skjebne, som forplikter ham til å si ifra selv i saker der hans personlige mening synes motstridende.

Det understrekes også at kirkens leder forventes å være villig til å ofre og glemme sine egne preferanser hvis kirkens folks frelse avhenger av det. Som det sies i et annet sitat: "Patriark Tikhon og metropolitt Sergius betraktet sine handlinger som oppfyllelsen av Guds vilje ... De står alltid overfor ikke sin personlige skjebne, men med skjebnen til Kirken og Kirkens folk som helhet» (kilde: lenke txt). Derfor, selv om personlig tro kan motsi samfunnets allment aksepterte posisjon eller forventninger, krever plikten til en åndelig leder at han klart og konsekvent uttrykker et standpunkt rettet mot det felles beste.

Oppsummert er metropolitt Tikhon tvunget til å komme med en uttalelse for å forhindre oppløsning av Kirkens enhet, for å bekrefte hennes åndelige retningslinjer og for å vise at avgjørelser ikke tas etter personlig skjønn, men i oppfyllelse av den høyere vilje og i hele kirkens folks frelsesinteresse.

Støttende sitat(er):
«I en vanskelig tid for Kirken tok metropolitt Tikhon avgjørelser ikke etter eget skjønn, men i henhold til Guds vilje og bare for Kirkens og folkets frelse. Patriark Tikhon og metropolitt Sergius er ikke separate, privatpersoner som bare kan tenke på seg selv» (kilde: lenke txt)
«Patriark Tikhon og metropolitt Sergius så på sine handlinger som oppfyllelsen av Guds vilje ... De står alltid overfor ikke sin personlige skjebne, men med skjebnen til Kirken og kirkefolket som helhet» (kilde: lenke txt)