Hvorfor er det slik at død og ondskap observeres i de troendes verden,
I det kristne verdensbildet, til tross for bekreftelsen av den guddommelige viljen, forklares tilstedeværelsen av død og ondskap av særegenhetene ved verdens struktur og menneskelig frihet. På den ene siden har menneskesjelen et gudelignende frihetsprinsipp, som gjør at den kan handle i henhold til sine egne lover og til og med motstå den høyere viljen. Dermed gir menneskets fall og avviket fra sanne verdier opphav til de tilstandene som vi oppfatter som ondskap og død – ikke som en direkte skapelse av Gud, men som et resultat av avvisning av liv og kjærlighet. Dette står i en av kildene:
«Herren skapte ikke døden, det er på ingen måte, det er umulig, at livet skaper død, at kjærligheten avler ondskap. Døden er nettopp i avvisningen av livet, i handlinger som er i strid med kjærligheten, for Gud er kjærlighet ...» (kilde: lenke txt).
På den annen side er ondskap og død i seg selv en uatskillelig, om enn tragisk, del av verden, underlagt naturens uforanderlige lover. Men i den kristne forståelsen tjener døden som et slikt vendepunkt, der menneskelivet kan få en ny, evig dimensjon, hvis en person følger veien som ble vist av Kristus, som seiret over døden. Dette gjenspeiles i resonnementet om at det onde som er lik døden må overvinnes gjennom indre forvandling og forbindelse med Kristus:
«Ondskapens problem hviler på den siste antinomien. Ondskap er død, og død er konsekvensen av ondskap. Å beseire ondskapen ved roten betyr å rive ut dødens brodd. Kristus seiret over døden..." (kilde: lenke txt).
Når det gjelder adressaten for de troendes bønner, appellerer de direkte til Gud – kilden og den høyeste opphavsmannen til all eksistens, som styrer både de uforanderlige naturlovene og skjebnen til hver enkelt person gjennom sitt forsyn. Troende er sikre på at i hvert øyeblikk av livet, uansett hvor tragisk det kan virke, er det en del av den store guddommelige planen som tar sikte på den endelige rettferdiggjørelsen og frelsen av sjelen. Deres bønner er derfor rettet til Gud, hvis vilje bestemmer historiens gang og hvis nåde er i stand til å forvandle selv lidelse og død til veien til evig liv.
Støttende sitat(er):
«Herren skapte ikke døden, det er på ingen måte, det er umulig, at livet skaper død, at kjærligheten avler ondskap. Døden er nettopp i avvisningen av livet, i handlinger som er i strid med kjærligheten, for Gud er kjærlighet ...» (kilde: lenke txt)
«Ondskapens problem hviler på den siste antinomien. Ondskap er død, og død er konsekvensen av ondskap. Å beseire ondskapen ved roten betyr å rive ut dødens brodd. Kristus seiret over døden..." (Kilde: lenke txt)