Voksne bruker ofte dobbeltmoral, og krever at barn strengt overholder visse atferdsnormer, selv om de selv ikke overholder disse kravene i hverdagen eller under religiøse seremonier.

Hvorfor bruker voksne ofte dobbeltmoral og krever av barn det de selv

Voksne bruker ofte dobbeltmoral, og krever at barn strengt overholder visse atferdsnormer, selv om de selv ikke overholder disse kravene i hverdagen eller under religiøse seremonier. Slik oppførsel gjenspeiles i det faktum at voksne, som inntar lederskap eller åndelige roller, tillater personlige kompromisser, noe som blir spesielt merkbart i kirker.

For eksempel sier en av kildene klart at voksne tillater situasjoner der selv prester samtidig opptar administrative eller konstruksjonsfunksjoner, distrahert fra bønnfull konsentrasjon:
«Ja, forelesninger, kommunikasjon med mennesker (og ikke med Gud), teater og bøker distraherer fra bønn.

Og hva distraherer ikke fra det?

... Hvorfor sier de ikke at byggingen av en kirke distraherer fra bønn? Det er distraherende hvis du er prest og samtidig blir formann, du tenker på hvor du finner murstein av høy kvalitet, og hvordan du kan sørge for at arbeidere ikke drikker og banner på byggeplassen din. Du ber ikke i dette øyeblikket heller. Så hva er da byggingen av en kirke en syndig ting?» (Kilde: lenke txt)

Dette eksemplet indikerer at kritikk ofte rettes mot eksterne faktorer i stedet for personlig ansvar, noe som skaper en følelse av dobbeltspill. Samtidig siterer en annen kilde et eksempel fra gudstjenesten, der voksne under nadverden tillater seg å avvike fra den hellige rytmen, noe som påvirker barnas oppfatning av feiringen negativt:
"Et eksempel på dobbeltmoral i religiøs praksis: ... Da ser barna at det ikke er noen tilbedelse, ingen gudstjeneste, men bare et uforståelig ritual: hvor er gudstjenesten hvis folk løper rundt, blitsene blinker, kameraene klikker? Dette er en ulykke, en slags invasjon ... «Mitt hus skal kalles et bønnehus», og vi gjorde det til en teaterscene, gjorde gudstjenesten til en slags forestilling.» (kilde: lenke txt)

Dermed genererer voksne dobbeltmoral, fordi de selv ikke alltid følger de høye kravene de stiller til barn. En slik situasjon undergraver ikke bare tilliten til religiøs praksis, men bidrar også generelt til tap av oppriktighet i religiøs atferd. Dobbeltmoral blir en klar manifestasjon av personlig egoisme og manglende vilje til strengt å følge de normene som anses som obligatoriske for utvalgte representanter for menighetslivet.

Støttende sitat(er):
«Ja, forelesninger, kommunikasjon med mennesker (og ikke med Gud) ... Du ber ikke i dette øyeblikket heller. Så hva er da byggingen av en kirke en syndig ting?» (Kilde: lenke txt)

"Et eksempel på dobbeltmoral i religiøs praksis: ... Da ser barna at det ikke er noen tilbedelse, ingen tjeneste for Gud, men bare et uforståelig ritual blir utført: ...» (kilde: lenke txt)