Hvor relevant er bruken av den gjenværende tiden til generell forkynne
Bruken av den gjenværende tiden til generell forkynnelse er fortsatt ekstremt relevant, siden vi så lenge vi lever, får muligheten til å forandre oss selv og bringe Guds Ord til mennesker, spesielt under forhold der mange har mistet kontakten med åndelige verdier. For det første er selve livet et tegn på at Herren har gitt oss mer tid til korreksjon og åndelig fornyelse. Som et av ordtakene bemerker: "Fordi en person dør i det mest gunstige øyeblikket i livet sitt: enten har han allerede oppnådd den største nåde han kunne, og så tar Herren ham bort, eller så stopper Herren ganske enkelt denne personen, fordi han ser at det vil bli verre i fremtiden. Derfor, siden vi fortsatt er i live, har Herren gitt oss litt mer tid, det betyr at han håper at vi vil være i stand til å forbedre oss. Derfor må vi prøve å ikke kaste bort tid. Du må gi opp alt og bare forholde deg til sjelen din ..." (kilde: lenke txt). Et slikt argument understreker at tilgjengeligheten av tid igjen pålegger alle forpliktelsen til ikke å gå glipp av muligheten til åndelig omvendelse og forkynnelse.For det andre er selve essensen av forkynnelse å snakke på vår tids språk, finne et felles språk med samtidige og ta opp de aktuelle spørsmålene som evangeliets budskap reiser. Som det sies i et annet sitert materiale, "Preken. Dette betyr at vi må finne et felles språk med menneskene i vår tid, uten å identifisere oss helt med dem og ikke gjerde oss fra dem med en mur av arkaisme. Dette betyr at vi må stille, på nytt, friskt, som om det var for første gang, alle spørsmålene som evangeliet stiller oss. ...
Og nå, hvis vi snakker om fremtiden og stiller oss selv spørsmålet: Hva forventer Herren av oss i den gjenværende tiden?Slik at vi, det vil si Kirken, ville ta hensyn til disse punktene nå» (kilde: lenke txt). Den understreker behovet for å tilpasse budskapet til realitetene i vår tid og aktivt nå ut til folk for å dra nytte av tiden vi har igjen til å tjene.Oppsummert blir den gjenværende tiden sett på som en verdifull mulighet for korreksjon, åndelig fornyelse og aktiv forfølgelse av kirkens misjon. En person som lever sitt liv i denne verden bør bruke denne muligheten ikke bare til å leve sine dager i livet, men også til å utføre den viktige oppgaven med å bringe sannheten til alle.Støttende sitat(er):Fordi en person dør på det mest gunstige tidspunktet i sitt liv: enten har han allerede oppnådd den største nåde han kunne, og så tar Herren ham bort, eller så stopper Herren ganske enkelt denne personen, fordi han ser at det vil bli verre i fremtiden. Derfor, siden vi fortsatt er i live, har Herren gitt oss litt mer tid, det betyr at han håper at vi vil være i stand til å forbedre oss. Derfor må vi prøve å ikke kaste bort tid. Du må gi opp alt og bare forholde deg til sjelen din ..." (Kilde: lenke txt)«Preken. Dette betyr at vi må finne et felles språk med menneskene i vår tid, uten å identifisere oss helt med dem og ikke gjerde oss fra dem med en mur av arkaisme. Dette betyr at vi må stille, på nytt, friskt, som om det var for første gang, alle spørsmålene som evangeliet stiller oss. ...
Og nå, hvis vi snakker om fremtiden og stiller oss selv spørsmålet: Hva forventer Herren av oss i den gjenværende tiden?Slik at vi, det vil si Kirken, er oppmerksomme på disse øyeblikkene nå.» (kilde: lenke txt)