Hva er betydningen av læren om selverkjennelse i de apokryfe evangelie
Læren om selverkjennelse i de apokryfe evangeliene, slik som de av Thomas og Johannes, inntar en sentral plass i deres teologiske bilde. Disse tekstene ser selverkjennelse som nøkkelen til å oppdage det sanne selvet, som er knyttet til den guddommelige naturen og lyskilden. Etter deres mening lar kunnskap om ens indre opprinnelse og sanne skjebne en vende tilbake til den opprinnelige, rene tilstanden av væren, fri fra den materielle verdens korrupsjon. Innledningen til Thomasevangeliet sier for eksempel: "I følge Thomasevangeliet er den grunnleggende religiøse opplevelsen ikke så mye anerkjennelsen av et guddommelig vesen som forståelsen av ens egen opprinnelse (lys) og skjebne (fred)." (Kilde: lenke txt)En slik lære understreker at sann transformasjon ikke skjer gjennom ytre tilbedelse eller blind tro, men gjennom en dyp utforskning av ens essens. Dette bekreftes av andre passasjer, som sier: "Kjenn deg selv, av hva og av det du er skapt ... og ved dette vil du oppnå skjønnheten i prototypen. Det er en sak for deg, min sjel, og, om du vil, en sak av ikke ringe betydning.
Gransk deg selv: hva du er, hvor du bør streve, hvor du kom fra og hvor du bør bli; Er livet virkelig det samme som du lever, eller er det noe annet ved siden av det?» (Kilde: lenke txt, side: 14, 360)I de apokryfe evangeliene blir selverkjennelse sett på som veien til fødselen av et nytt selv – en fornyet åndelig tilstand som lar deg gå utover grensene for det vanlige menneskelivet. Dermed blir prosessen med selverkjennelse en betingelse for personlig transformasjon og indre transformasjon, som for eksempel kan sees av følgende ordtak: «Selvkognisjon er å finne-oppdage, føde seg selv som et nytt Selv («... den som har funnet seg selv, verden er ikke verdig ham"..." (Kilde: lenke txt)Når det gjelder ekskluderingen av slike tekster fra kanon, var en av grunnene deres esoteriske innhold. De apokryfe evangeliene formidler en lære beregnet på en smal krets av troende som søkte et dypere nivå av åndelig forståelse. De tilbyr hemmelig kunnskap som ikke var ment for et bredt publikum, i motsetning til den grunnleggende undervisningen som er tilgjengelig gjennom kanoniske tekster. Som en forsker bemerker: «Elaine Pages, en av de ledende lærde innen tidlig gnostisisme ... mener at det er mulig å studere de kanoniske og gnostiske evangeliene parallelt, og trekke fra de kanoniske tekstene den grunnleggende læren beregnet på massene, og fra de gnostiske tekstene – den skjulte, avanserte læren.» (kilde: lenke txt)Dermed ble de apokryfe tekstene med læren om selverkjennelse ekskludert fra kanon, siden de tilbød en alternativ visjon av den åndelige veien, fokusert på individuell indre transformasjon, som ikke samsvarte med de allment aksepterte dogmatiske holdningene rettet mot åndelig masseutdanning og historisk fiksering av hendelsene i Jesu liv.Støttende sitat(er):"I følge Thomasevangeliet er den grunnleggende religiøse opplevelsen ikke så mye anerkjennelsen av et guddommelig vesen som forståelsen av ens egen opprinnelse (lys) og skjebne (fred)." (Kilde: lenke txt)"Kjenn deg selv, av hva og av det du er skapt ... og ved dette vil du oppnå skjønnheten i prototypen. Det er en sak for deg, min sjel, og, om du vil, en sak av ikke ringe betydning.
Gransk deg selv: hva du er, hvor du bør streve, hvor du kom fra og hvor du bør bli; Er livet virkelig det samme som du lever, eller er det noe annet ved siden av det?» (Kilde: lenke txt, side: 14, 360)«Selvkognisjon er å finne-oppdage, føde seg selv som et nytt Selv («... den som har funnet seg selv, verden er ikke verdig ham"..." (Kilde: lenke txt)«Elaine Pages, en av de ledende lærde innen tidlig gnostisisme ... mener at det er mulig å studere de kanoniske og gnostiske evangeliene parallelt, og trekke fra de kanoniske tekstene den grunnleggende læren beregnet på massene, og fra de gnostiske tekstene – den skjulte, avanserte læren.» (kilde: lenke txt)