Den første opplevelsen, når man føler at Gud har rørt ved hjertet, beskrives som en plutselig, nesten sjokkerende oppvåkning, full av både angst og glede.

Hvilke følelser og dype opplevelser oppstår i den første opplevelsen n

Den første opplevelsen, når man føler at Gud har rørt ved hjertet, beskrives som en plutselig, nesten sjokkerende oppvåkning, full av både angst og glede. En person befinner seg i en tilstand av dyp indre transformasjon: sjelen hans er fylt med et klart, ubeskrivelig lys som bokstavelig talt gjennomsyrer hver partikkel av hans vesen, og inspirerer til glede og bevissthet om evigheten. Denne opplevelsen er ofte ledsaget av en følelse av fullstendig løsrivelse fra den vanlige verden, når det materielle blir sekundært, og Åndens ubegripelige godhet og mystiske nærvær kommer i forgrunnen.

Så en av beskrivelsene formidler hvordan alt endrer seg på et øyeblikk - en person befinner seg foran et faktum som ryster ham til kjernen. Han sier:
«I det øyeblikket brakte den subtile strålen, som enten var et usynlig lys eller en uhørt lyd, navnet – Gud. Det var ennå ikke belysning eller gjenfødelse, men bare nyheten om et mulig lys. Men i denne nyheten ble det gitt håp og samtidig en stormfull og plutselig bevissthet om at enten død eller frelse ved dette navnet og ikke ved noe annet. ... og uten å vite hvorfor, men oppsummerte alt han hadde opplevd, ropte han til hele rommet: «Nei, dere kan ikke leve uten Gud!» (kilde: lenke txt).

En annen passasje understreker at ved første berøring av lysbærende nåde blir kunnskapen om denne opplevelsen internt klar, og krever ingen rasjonell forklaring. Sjelen er forbløffet og fylt med Åndens nærvær, og når dette lyset trekker seg tilbake, forblir det en skjelving og en tørst etter en enda dypere og mer uforanderlig forening med Gud:
«Fra første berøring av lysbærende nåde er det essensielle innholdet i den manifesterte kunnskapen klart i det indre. det er ikke nødvendig i sjelen å forklare hva den opplever i rasjonelle termer: den er forbløffet over Guds godhet og er fullstendig fylt med tilstedeværelsen av den guddommelige ånd i den. Når dette lyset forlater sjelen, blir dets stille henrykkelse erstattet av sorg, og tørsten etter en mer fullkommen, det vil si uforanderlig og umistelig forening med den elskede Gud, vokser naturlig.» (kilde: lenke txt).

Disse opplevelsene har en kraftig innvirkning på det åndelige livet. De blir utgangspunktet for et nytt stadium: en person begynner å oppfatte livet sitt gjennom prismet av Guds nærvær og nåde, hans åndelige eksistens får en dyp mening og retning. Den indre forandringen åpner for ham et rike av absolutt sannhet og evighet, som uunngåelig fører til ytterligere åndelig vekst og ønsket om å leve i samsvar med denne nye, høyere begynnelsen.

Støttende sitat(er):
«I det øyeblikket brakte den subtile strålen, som enten var et usynlig lys eller en uhørt lyd, navnet – Gud. ... og uten å vite hvorfor, men oppsummerte alt han hadde opplevd, ropte han til hele rommet: «Nei, dere kan ikke leve uten Gud!» (Kilde: lenke txt)

«Fra første berøring av lysbærende nåde er det essensielle innholdet i den manifesterte kunnskapen klart i det indre. det er ikke nødvendig i sjelen å forklare hva den opplever i rasjonelle termer: den er forbløffet over Guds godhet og er fullstendig fylt med tilstedeværelsen av den guddommelige ånd i den. Når dette lyset forlater sjelen, blir dets stille henrykkelse erstattet av sorg, og tørsten etter en mer fullkommen, det vil si uforanderlig og umistelig forening med den elskede Gud, vokser naturlig.» (Kilde: lenke txt)