I en åndelig sammenheng fremstår Adam Rouhani ikke bare som en historisk skikkelse, men som et arketypisk bilde der den guddommelige essensen, friheten og det kreative initiativet er legemliggjort.

Hvem er Adam Rouhani og hvilken rolle spiller han i den åndelige samme

I en åndelig sammenheng fremstår Adam Rouhani ikke bare som en historisk skikkelse, men som et arketypisk bilde der den guddommelige essensen, friheten og det kreative initiativet er legemliggjort. Dens rolle er å være et ekko av Gud i verden, svare på hans kall til å være, og dermed bli et symbol på den dype åndelige forbindelsen mellom mennesket og den guddommelige kilden.

For eksempel bemerker en av kildene:
«Derfor, i fullkommenheten av sitt gudsvesen og i hvert øyeblikk (i enhver individualisering) av dette vesenet og i hvert øyeblikk av det, besitter Adam Guds frihet (§ 11), i den grad han eksisterer. Adam er også fri i handlingen av sin skapelse av Gud, i handlingen av sin frie selvgenerering (§ 9). Det er som om Gud kaller Adam til å være, og Adam svarer på kallet, og med denne responsen og i denne responsen begynner å eksistere. Adam er et ekko av Gud i den absolutte tomhetens avgrunn. Dermed er teofani en todelt handling av Gud og mennesket, eller en enkelt handling av dem, to forskjellige og like frie subjekter i den.»
(Kilde: lenke txt)

Denne uttalelsen understreker at essensen til Adam Rouhani ligger i hans evne til å svare på det guddommelige kallet ved å manifestere fri skapelse og samtidig reflektere den guddommelige fylden av hans vesen.

En ytterligere forklaring er gitt i en annen tekst, som fokuserer på enheten mellom frihet og selve menneskets natur:
«Hvis vi ikke forvrenger menneskets sanne forhold til Gud (§§ 10, 11), er det klart at teofani er fylden av guddommelig frihet og at friheten til den fullkomne Adam er universell frihet. I den fullkomne Adam er det ingen frihet som er noe annet enn hans 'natur', spesielt hans 'fornuft'. Menneskets frihet og frie handlinger er ikke motivert av noe annet; verken av Gud, eller av ikke-menneskelig eksistens (Adam er hele skapt vesen), eller av noe annet enn friheten selv, menneskelig.»
(Kilde: lenke txt)

Dermed fungerer Adam Rouhani som et symbol på den dype indre styrken som lar mennesket ikke bare eksistere, men å skape fritt, og svare på kallet fra det guddommelige. Den kombinerer egenskapene til uberørt renhet, evnen til å transformere og det faktiske uttrykket for levende, åndelig frihet. Denne forståelsen hjelper til med å innse at menneskets sanne åndelige natur er noe mer enn en fysisk enhet, men er en konstant streben etter enhet med det guddommelige og en helhetlig manifestasjon av ens frihet i enhver skapelseshandling.

Støttende sitat(er):
«Derfor, i fullkommenheten av sitt gudsvesen og i hvert øyeblikk (i enhver individualisering) av dette vesenet og i hvert øyeblikk av det, besitter Adam Guds frihet (§ 11), i den grad han eksisterer. Adam er også fri i handlingen av Guds skaperverk – i handlingen av hans frie selvgenerering (§ 9)...» (kilde: lenke txt)

«Hvis vi ikke forvrenger det sanne forholdet mellom mennesket og Gud (§§ 10, 11), er det klart at teofani er fylden av guddommelig frihet og at friheten til den fullkomne Adam er universell frihet ...» (Kilde: lenke txt)