Hvilke underliggende motiver kan forklare handlingene som er beskrevet
Svaret kan formuleres som følger. Disse tekstene viser at handlinger som påvirker både den økonomiske og religiøse sfæren ikke bare kan forklares med ytre økonomiske lover eller rasjonalitetens prinsipper. De dype motivene her er først og fremst de indre mentale tilstandene og moralske holdningene til en person, hans frie vilje og kreative initiativ, samt ideelle ambisjoner som bestemmer atferd på ulike livssfærer.På den ene siden beskrives økonomisk aktivitet som et felt der personlige motiver, som grådighet og begjær etter nytelse, ikke er underlagt økonomiens uunngåelige lover, men avhenger av individuelle mentale disposisjoner. For eksempel sier en passasje: «Siden det ikke bare ikke finnes noen økonomisk lov som bestemmes av graden av griskhet og vellyst for alle mennesker, men det heller ikke finnes noen lov som gjør at disse lidenskapene i alminnelighet uunngåelig er iboende i mennesket som fatale motiver for dets handlinger, følger det at siden økonomiske aktiviteter og relasjoner bestemmes av disse mentale disposisjonene, har de ikke sitt grunnlag i den økonomiske sfæren og er ikke nødvendigvis underlagt noen 'økonomiske lover'. ..." (Kilde: lenke txt)En annen passasje understreker at økonomien er «frihetens samspill, individets kreative initiativ og mekanismen, jernnødvendigheten», hvor det i tillegg til pragmatiske motiver også er ideelle, moralske motiver. Den bemerker den viktige plassen til personlige initiativer og indre frihet, så vel som innflytelsen fra et religiøst verdensbilde, som danner verdiene og prioriteringssystemet til en person: «Økonomi er frihetens samspill, individets kreative initiativ og mekanismen, den jernbare nødvendigheten, det er individets kamp med naturens mekanisme og sosiale former for å tilpasse dem til menneskeåndens behov. Kort sagt, husholdningen drives av eieren. Her kommer vi til temaet for dette essayet. I menneskesjelen er det forskjellige motiver, både egoistiske og ideelle, kombinert, og politisk økonomi må på ingen måte utelukke motiver av den andre typen fra sin oppmerksomhetssirkel. Når man bestemmer denne typen motiver, bør ideelle verdier også tas i betraktning, spesielt slike faktorer som et generelt verdensbilde, for eksempel religion. Religion som en faktor for økonomisk utvikling, siden den er en faktor i individets utdannelse, blir dermed introdusert i studiesirkelen av det økonomiske liv.» (Kilde: lenke txt)På den annen side viser tekstene tydelig at religiøse motiver ikke bare følger med økonomisk aktivitet, men er en del av et dypt verdisystem som bestemmer en persons verdensbilde. Det antas at kultur og til og med økonomisk liv er født eller "næret" av troen på et høyere prinsipp, på den guddommelige meningen med tilværelsen. For eksempel er følgende resonnement gitt: «Enhver kultur er født fra menneskets visjon av den høyeste Guds verden. Og hvis vi ser på kulturverkene, vil vi legge merke til at de gjenspeiler tro. Ubevisst tror alle. Ubevisst føler hver og en av oss at det er den dypeste meningen med tilværelsen. Vår eksistens og verdens eksistens har en direkte forbindelse med denne betydningen. En fornuftig troende er den som bringer denne følelsen til bevissthetsnivået.» (Kilde: lenke txt)Dermed kan de beskrevne handlingene og fenomenene ikke utelukkende reduseres til objektive økonomiske forhold eller insentiver. Dype motiver er både pragmatiske og ideelle aspekter ved menneskets natur. Økonomiske beslutninger og handlinger er betinget ikke bare av behovet for å skaffe seg livsoppholdsmidlene, men også av ønsket om selvhevdelse, søken etter indre orden, realiseringen av kreativt potensial, som er tett sammenvevd med de religiøse og åndelige sfærene, der en person leter etter en forbindelse med det høyere prinsippet og forståelsen av evige verdier.Støttende sitat(er):"Siden det ikke bare ikke er noen økonomisk lov som bestemmes graden av grådighet og vellyst for alle mennesker, men det heller ikke er noen lov i kraft av hvilken disse lidenskapene generelt uunngåelig er iboende i mennesket som fatale motiver for dets handlinger, følger det at siden økonomiske aktiviteter og relasjoner bestemmes av disse mentale disposisjonene, har de ikke sitt grunnlag i den økonomiske sfæren og er ikke nødvendigvis underlagt noen "økonomiske lover". ..." (Kilde: lenke txt)«Økonomi er frihetens samspill, individets kreative initiativ og mekanismen, den jernbare nødvendigheten, det er individets kamp med naturens mekanisme og sosiale former for å tilpasse dem til menneskeåndens behov. Kort sagt, husholdningen drives av eieren. Her kommer vi til temaet for dette essayet. I menneskesjelen er det forskjellige motiver, både egoistiske og ideelle, kombinert, og politisk økonomi må på ingen måte utelukke motiver av den andre typen fra sin oppmerksomhetssirkel. Når man bestemmer denne typen motiver, bør ideelle verdier også tas i betraktning, spesielt slike faktorer som et generelt verdensbilde, for eksempel religion. Religion som en faktor for økonomisk utvikling, siden den er en faktor i individets utdannelse, blir dermed introdusert i studiesirkelen av det økonomiske liv.» (Kilde: lenke txt)«Enhver kultur er født fra menneskets visjon av den høyeste Guds verden. Og hvis vi ser på kulturverkene, vil vi legge merke til at de gjenspeiler tro. Ubevisst tror alle. Ubevisst føler hver og en av oss at det er den dypeste meningen med tilværelsen. Vår eksistens og verdens eksistens har en direkte forbindelse med denne betydningen. En fornuftig troende er den som bringer denne følelsen til bevissthetsnivået.» (Kilde: lenke txt)