Hvordan former historiske og kulturelle forskjeller oppfatningen av re
Historiske og kulturelle forskjeller har hatt en betydelig innvirkning på hvordan oppfatningen av religiøs tro i jødedommen og kristendommen dannes. Blant jødene er det lagt vekt på overholdelse av loven, som ifølge tradisjonen ble gitt direkte av Gud gjennom Moses, og på eneretten som ble gitt til det utvalgte folk. Dette fører til at deres religiøse identitet er nært knyttet til nasjonal identitet og arv, og overholdelse av rituelle normer og tradisjoner blir troens hjørnestein. Som bemerket i en av kildene: «Ekstremt trofaste mot sin lov, som ble gitt til Moses på Sinai-fjellet av Gud selv, hadde jødene en veldig negativ holdning til hedenske religioner...» (kilde: lenke txt). Her kan vi spore betydningen av den kulturelle og juridiske arven, som bestemmer jødenes eksepsjonelle posisjon i synet på det guddommelige.I motsetning til dette er kristendommen bygget rundt ideen om universell nåde gitt gjennom Jesu Kristi offer, som innebærer tilgang til frelse for alle mennesker uten unntak. Dette har påvirket utviklingen av en mer universell og moralsk tilnærming i det kristne verdensbildet, der det legges vekt på nestekjærlighet og åndelig fornyelse. En av kildene understreker: «Jødedommens uforsonlige holdning til kristendommen er forankret i den absolutte uforenligheten mellom det mystiske, moralske, etiske og ideologiske innholdet i disse religionene. Kristendommen er et vitnesbyrd om Guds barmhjertighet... Mens jødedommen hevder jødenes eksklusive rett» (kilde: lenke txt). Det viser levende at den kristne forståelsen av tro er basert på et universelt tilbud om frelse, noe som gjør denne religionen mer orientert mot universalitet, i motsetning til jødedommens nasjonal-etniske og eksklusive bane.I tillegg er et viktig kulturelt aspekt religionens holdning til staten. For eksempel, i sammenheng med det moderne Israel, blir jødedommen ofte oppfattet som en statsreligion, som i tillegg danner en spesiell holdning fra samfunnet til sin tro: «Dessverre er jødedommen i Israel statsreligionen. Religion bør ikke være stat, fordi staten er et voldsorgan, og religion er den frie ånds domene ...» (kilde: lenke txt). Dette understreker hvordan den nære forbindelsen mellom religion og statsdannelse forsterker jødenes kulturelle identitet, mens kristne ofte rammer inn sin tro i en mindre politisert kontekst.Den historiske konteksten for dannelsen av religiøse synspunkter er også viktig. I den jødiske tradisjonen er det således en forståelse av at utvelgelse ikke bare er forbundet med religiøse forskrifter, men også med historiske hendelser, noe som senere gjenspeiles i hvordan avvisningen av den sanne åpenbarte religionen og dens konsekvenser oppfattes. Kilden sier: «Israels folk mottok ovenfra den Gud-åpenbarte religionen til den ene sanne Gud. Men denne høyeste religionen var bare eiendommen til de beste menneskene i Israels folk ... Det er denne delen av israelittene, så nær hedenskap, og deres etterkommere som er skyldige i å forkaste sin Messias og Frelser..." (kilde: lenke txt). Det er en sammenheng mellom historiske hendelser, kulturell betinging og oppfatningen av religiøs sannhet, der forsøk på å avvike fra den kjære veien hadde varige åndelige konsekvenser.Dermed former historiske og kulturelle forskjeller den religiøse oppfatningen av de to tradisjonene på følgende måter: Jødedommen legger vekt på en spesiell forbindelse med lov, ritualer og nasjonal identitet, mens kristendommen forkynner universell åndelig nåde og muligheten for frelse for alle. Disse grunnleggende forskjellene gjenspeiler ikke bare teologiske dogmer, men også den historiske erfaringen, den sosiopolitiske strukturen og kulturarven til begge religionene.Støttende sitat(er):«Ekstremt trofaste mot sin lov, som ble gitt til Moses på Sinai-fjellet av Gud selv, hadde jødene en veldig negativ holdning til hedenske religioner...» (Kilde: lenke txt)«Jødedommens uforsonlige holdning til kristendommen er forankret i den absolutte uforenligheten mellom det mystiske, moralske, etiske og ideologiske innholdet i disse religionene. Kristendommen er et vitnesbyrd om Guds barmhjertighet... Mens jødedommen hevder jødenes enerett» (kilde: lenke txt)«Dessverre er jødedommen i Israel statsreligionen. Religion bør ikke være stat, fordi staten er et voldsorgan, og religion er den frie ånds domene ...» (Kilde: lenke txt)«Israels folk mottok ovenfra den Gud-åpenbarte religionen til den ene sanne Gud. Men denne høyeste religionen var eiendommen til bare de beste menneskene i Israels folk...» (Kilde: lenke txt)