Hvis vi forestiller oss at Adam og Eva forble trofaste mot Guds befaling og ikke spiste frukten, kan vi anta at det videre forløpet i bibelhistorien kunne ha endret seg betydelig.

Hvordan kunne bibelhistorien ha vært hvis Adam og Eva ikke hadde spist

Hvis vi forestiller oss at Adam og Eva forble trofaste mot Guds befaling og ikke spiste frukten, kan vi anta at det videre forløpet i bibelhistorien kunne ha endret seg betydelig. Uten ulydighetshandlingen ville de fortsette å leve i en tilstand av uberørt uskyld og lykke, i harmoni med hverandre så vel som med skaperen. I en slik alternativ versjon ville ikke det tragiske syndefallet ha utspilt seg: det ville ikke ha vært noen kunnskap om ondskap gjennom direkte erfaring, det ville ikke ha vært noen bevissthet om ens nakenhet og de medfølgende skammelige følelsene, og det ville ikke ha vært nødvendig å forlate Guds ansikt, som beskrevet i den berømte fortellingen.

Som en av de analyserte kildene bemerker, selv om den forestående fristelsen allerede inneholdt en risiko for integriteten til forholdet mellom Adam og Eva, «falt bare halvparten av menneskeslekten i Eva, og den svakeste dessutom. Adam hadde ennå ikke deltatt i overtredelsen av budet. Man kunne håpe at han, som mann og hode, ville motstå fristelser ..." (kilde: lenke txt). Denne passasjen gjør det klart at det var mulig å bevare integriteten i utgangspunktet, og hvis Adam ikke hadde gitt etter for fristelse, kunne integriteten til den opprinnelige tilstanden ha blitt bevart fullt ut.

Uten handlingen med å spise den forbudte frukten, kunne menneskehetens historie ha utviklet seg uten tragedien med tapet av opprinnelig lykke og uten introduksjonen til lidelsens verden, adskillelse fra Guds nåde og de påfølgende prøvelsene med forløsning. Fraværet av dette vendepunktet ville ha endret ikke bare de første menneskenes personlige skjebne, men også hele historien, der de kjente temaene kamp, omvendelse og forløsning ikke ville ha fått den dramatiske dimensjonen som vi kjenner i dag.

Støttende sitat(er):
«I Evas skikkelse falt bare halvparten av menneskeslekten, og den svakeste dessuten. Adam hadde ennå ikke deltatt i overtredelsen av budet. Man kunne håpe at han, som ektemann og overhode, ville motstå fristelse. Men akk, akkurat dette håpet var allerede slik at det nesten var nødvendig å frykte at det ikke ville bli oppfylt.

For hvor stor glede ville det ikke ha vært hvis Adam ikke hadde falt, når Eva allerede hadde syndet?