Noen forfattere forklarer motviljen mot å strebe etter sann religiøs lykke med det faktum at mange mennesker ikke søker åndelig perfeksjon, men er fornøyd med overfladiske følelser og ytre manifestasjoner av velvære.

Hvilke grunner kan forklare at noen er motvillige til å strebe etter l

Noen forfattere forklarer motviljen mot å strebe etter sann religiøs lykke med det faktum at mange mennesker ikke søker åndelig perfeksjon, men er fornøyd med overfladiske følelser og ytre manifestasjoner av velvære. For eksempel sies det i et av argumentene at en person, ledet av den sanselige oppfatningen av livet, viser seg å være en slave av sine flyktige fornemmelser, og derfor er hans oppførsel i templet ikke av en virkelig åndelig natur.

Som nevnt: «En mann kom til templet, men hvorfor oppfører han seg så bråkete her?

Men fordi hans oppfatning av livet bare er sensuell og han er en slave av sine syndige følelser, som djevelen vekker i ham. Hvis du presser meg, så må jeg: hvorfor presser du meg?... Grunnen er at mennesket ikke tjener Gud, men seg selv. Det er derfor mange mennesker går i kirken i flere tiår, men de forstår ingenting, de forstår ikke hva åndelig liv er.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg er mange overbevist om at livene deres allerede er ordnet riktig, og de ser ikke behovet for endring. Det er en tanke i hodet deres om at det ikke er noen vits i å endre det de synes allerede er ganske fantastisk:

«Hva hindrer folk i å vende seg til Kristus? I hodet har de tanker: «Hva bør vi forandre i livet? Vi er ikke verre enn andre: veloppdragne, anstendige. Hva vil forandre vår omvendelse? Vi er omtrent de samme som kristne...» (Kilde: lenke txt)

Det er heller ikke uvanlig at en person søker tilfredsstillelse gjennom eksterne symboler på suksess og velvære – som statsberømmelse, titler, titler eller massekultur – og tror at det er disse som kan forme hans indre verden. Denne tilnærmingen erstatter oppriktig åndelig aspirasjon med søken etter jordiske velsignelser, noe som utelukker muligheten for virkelig å oppnå høyeste lykke:

«Han håper at hans indre verden vil bli formet av epoken, tiden, delstatsloven, kollektivet, titler, titler, massekultur, sivilisasjon.» (Kilde: lenke txt)

Dermed kan motviljen mot å strebe etter ekte religiøs lykke forklares både med følelsesmessig avhengighet av sanseopplevelser og med overbevisningen om at påvirkning fra eksterne faktorer allerede er i stand til å sikre lykke, noe som hindrer en person i å innse dybden av åndelig liv.

Støttende sitat(er):
«En mann kom til templet, men hvorfor oppfører han seg så bråkete her? ... Grunnen er at mennesket ikke tjener Gud, men seg selv. Det er derfor mange mennesker går i kirken i flere tiår, men de forstår ingenting, de forstår ikke hva åndelig liv er.» (Kilde: lenke txt)

«Hva hindrer folk i å vende seg til Kristus? I hodet har de tanker: «Hva bør vi forandre i livet? Vi er ikke verre enn andre: veloppdragne, anstendige. Hva vil forandre vår omvendelse? Vi er omtrent de samme som kristne...» (Kilde: lenke txt)

«Han håper at hans indre verden vil bli formet av epoken, tiden, delstatsloven, kollektivet, titler, titler, massekultur, sivilisasjon.» (Kilde: lenke txt)