I diskusjonen om Guds eksistens kan flere argumenter presenteres, som gjenspeiler både positive og negative posisjoner, samt viser begrensningene til metodene som er tatt i bruk i vitenskapen for å løse dette problemet.

Hvilke argumenter kan fremføres i diskusjonen om Guds eksistens?

I diskusjonen om Guds eksistens kan flere argumenter presenteres, som gjenspeiler både positive og negative posisjoner, samt viser begrensningene til metodene som er tatt i bruk i vitenskapen for å løse dette problemet.

For det første er et av de klassiske argumentene for Guds eksistens det kosmologiske argumentet. Den er basert på det allment aksepterte kausalitetsprinsippet, ifølge hvilket alt som eksisterer har sin første årsak. En av kildene siterer derfor følgende resonnement:
«Gud eksisterer. Selv på et rent teoretisk plan er det argumenter som hjelper en fordomsfri person til å se at erkjennelsen av Guds eksistens ikke er frukten av grunnløs menneskelig fantasi, men et logisk begrunnet postulat for å løse spørsmålet om meningen med både menneskeliv og verdensliv. La oss se på noen av disse argumentene. 1. Kosmologisk argument. Det kosmologiske argumentet (gresk o kosmoV – orden, univers, verden) ble allerede uttrykt av de gamle greske filosofene Platon (347 f.Kr.), Aristoteles (322 f.Kr.) og andre antikke tenkere. Deretter ble den utviklet av mange. Den er basert på aksept av kausalitet som en universell lov om væren. Med utgangspunkt i denne loven konkluderes det med at det må være en første årsak til å være seg selv, det vil si til alt som eksisterer.»
(Kilde: lenke txt, side: 466)

I tillegg til det kosmologiske argumentet diskuteres tradisjonelt det ontologiske argumentet, som begynner med selve konseptet om Gud som et perfekt vesen. I følge dette argumentet innebærer ideen om et fullverdig vesen dets nødvendige eksistens. For eksempel bemerker et av sitatene fra klassisk litteratur:
«Han var den første til å formulere dette argumentet av erkebiskop Anselm av Canterbury († 1109). Guddommens nærvær er selvinnlysende, og kan derfor ikke bevises verken deduktivt eller induktivt. Bare det ontologiske beviset for Guds eksistens er på rett spor, hvis det bare forstås i den forstand at ideen om Gud og innholdet i denne ideen er uatskillelige. Et adekvat uttrykk for dette argumentet «er ikke formulert av Anselm, men for eksempel av Bonaventure, Nikolaus av Cusa og Malebranche».
(Kilde: lenke txt, side: 234)

I tillegg kan vi merke oss det teleologiske argumentet, som appellerer til hensiktsmessigheten av verdens struktur og betrakter det som en manifestasjon av fornuften.

En kilde beskriver denne tilnærmingen som følger: «Verdien av det teleologiske argumentet ligger først og fremst i det faktum at det konfronterer menneskelig bevissthet med et alternativ: om å anerkjenne fornuften som kilden til en slik målrettet arrangert verden, eller «noe som ennå er ukjent»?

Den første åpenbarer for mennesket den høye og hellige meningen med livet. Den andre etterlater ham i fullstendig indre forvirring og håpløshet. Ontologisk argument er et argument basert på ideen om et perfekt vesen. Dette argumentet ble først formulert av erkebiskop Anselm av Canterbury († 1109).»
(Kilde: lenke txt, side: 503)

På den annen side, når man diskuterer dette emnet, blir det ofte påpekt at metodene til moderne vitenskap ikke er i stand til å bevise eller motbevise Guds eksistens, siden religiøs sannhet tilhører andre sfærer av menneskelig kunnskap. Som nevnt:
«Vitenskapen selv, som gjør de mest bemerkelsesverdige oppdagelser, anser seg ikke for å være forbundet med noen filosofiske teorier. Men antagelsen om at vitenskapen har bevist at Gud ikke eksisterer, er ikke vitenskapens antakelse, men den filosofiske teorien som den assosierer seg med. Scientisme er ikke en vitenskap, men en dårlig filosofi, og forutsetter tro. Guds ikke-eksistens er også en usynlig ting, det vil si et objekt for tro. Ekte vitenskap, som alltid kjenner sine grenser, kan ikke si noe om Gud, verken negativt eller positivt, og den kan heller ikke bevise at Gud ikke eksisterer, og den kan heller ikke bevise at Gud eksisterer. Guds eksistens tilhører en helt annen sfære enn vitenskapens sfære, som er opptatt av kunnskapen om den naturlige verden.»
(Kilde: lenke txt, side: 46)

Det er også verdt å vurdere argumentene som er basert på konsensus fra kjente vitenskapsmenn som, til tross for fremskritt innen vitenskapen, fortsetter å opprettholde troen på Gud:
«La oss først se på de mest berømte argumentene for tro på Guds ikke-eksistens. For det andre, vitenskapens folk, forskere kan naturligvis ha den mest pålitelige kunnskapen om hva vitenskapen beviser og hva den motbeviser. Derfor er det faktum at det er et stort antall store vitenskapsmenn som tror på Gud og på Kristus, det mest overbevisende beviset på at vitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens.»
(Kilde: lenke txt, side: 96)

Til slutt er det interessant at mange argumenter er basert på en komparativ vurdering av alternative versjoner av verdensbildet. Med ordene til en av forfatterne:
Kompleksiteten i dette spørsmålet har imidlertid aldri vært et hinder for søken etter sannhet gjennom en komparativ evaluering av argumentene til de to viktigste gjensidig utelukkende verdenssynene: religiøse og ateistiske. Det kan bare være én sannhet: Enten er det Gud, og følgelig er det evigheten og meningen med livet, eller så er det ingen Gud, det er ingen evighet, og dødens meningsløshet venter mennesket og menneskeheten.»
(Kilde: lenke txt, side: 96)

Dermed kan følgende nøkkelpunkter brukes i argumentet for Guds eksistens:
1. Det kosmologiske argumentet som peker på nødvendigheten av den første årsaken til alt som eksisterer.
2. Ontologisk argument basert på konseptet om en perfekt Gud.
3. Et teleologisk argument som betrakter verdens struktur som en manifestasjon av det høyere sinnet.
4. Kritikk av muligheten for vitenskapelig bevis (både bekreftelse og tilbakevisning) for Guds eksistens.
5. Argumenter basert på vitenskapsmenns faktiske overbevisning og synspunkter, som vitner om at vitenskapen ikke er fratatt evnen til å oppfatte Guds eksistens.

Et så bredt spekter av argumenter gjør at diskusjonen kan dekke både filosofiske og empiriske aspekter ved problemet, noe som gjør diskusjonen om emnet mer dyptgående og omfattende.

Støttende sitat(er):
«Gud eksisterer. Selv på et rent teoretisk plan er det argumenter som hjelper en fordomsfri person til å se at erkjennelsen av Guds eksistens ikke er frukten av grunnløs menneskelig fantasi, men et logisk begrunnet postulat for å løse spørsmålet om meningen med både menneskeliv og verdensliv. La oss se på noen av disse argumentene. 1. Kosmologisk argument. Det kosmologiske argumentet (gresk o kosmoV – orden, univers, verden) ble allerede uttrykt av de gamle greske filosofene Platon (347 f.Kr.), Aristoteles (322 f.Kr.) og andre antikke tenkere. Deretter ble den utviklet av mange. Den er basert på aksept av kausalitet som en universell lov om væren. Med utgangspunkt i denne loven konkluderes det med at det må være en første årsak til å være seg selv, det vil si til alt som eksisterer.» (Kilde: lenke txt, side: 466)

«Han var den første til å formulere dette argumentet av erkebiskop Anselm av Canterbury († 1109). Guddommens nærvær er selvinnlysende, og kan derfor ikke bevises verken deduktivt eller induktivt. Bare det ontologiske beviset for Guds eksistens er på rett spor, hvis det bare forstås i den forstand at ideen om Gud og innholdet i denne ideen er uatskillelige. Et adekvat uttrykk for dette argumentet «er ikke formulert av Anselm, men for eksempel av Bonaventure, Nikolaus av Cusa og Malebranche». (Kilde: lenke txt, side: 234)

«Vitenskapen selv, som gjør de mest bemerkelsesverdige oppdagelser, anser seg ikke for å være forbundet med noen filosofiske teorier. Men antagelsen om at vitenskapen har bevist at Gud ikke eksisterer, er ikke vitenskapens antakelse, men den filosofiske teorien som den assosierer seg med. Scientisme er ikke en vitenskap, men en dårlig filosofi, og forutsetter tro. Guds ikke-eksistens er også en usynlig ting, det vil si et objekt for tro. Ekte vitenskap, som alltid kjenner sine grenser, kan ikke si noe om Gud, verken negativt eller positivt, og den kan heller ikke bevise at Gud ikke eksisterer, og den kan heller ikke bevise at Gud eksisterer. Guds eksistens tilhører en helt annen sfære enn vitenskapens sfære, som er opptatt av kunnskapen om den naturlige verden.» (Kilde: lenke txt, side: 46)

«La oss først se på de mest berømte argumentene for tro på Guds ikke-eksistens. For det andre, vitenskapens folk, forskere kan naturligvis ha den mest pålitelige kunnskapen om hva vitenskapen beviser og hva den motbeviser. Derfor er det faktum at det er et stort antall store vitenskapsmenn som tror på Gud og på Kristus, det mest overbevisende beviset på at vitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens.» (Kilde: lenke txt, side: 96)