Hva anses som uendelig og hvorfor forventer mange det så mye?
Svar: I materialene som vurderes, er det uendelige først og fremst de objektene og konseptene som ikke er gjenstand for endelige transformasjoner og operasjoner, ikke endres når man legger til eller trekker fra endelige størrelser, og som også har egenskapen selvforsyning. For eksempel, i en matematisk sammenheng, blir en naturlig tallserie illustrert som noe som forblir uendret – ingen addisjon eller subtraksjon av et endelig antall enheter påvirker dens uendelige natur. Dette støttes av utsagnet: «La oss ta en naturlig serie med tall. Det er uendelig. Men hvis vi tar hele uendeligheten av tallene i den naturlige rekken, blir det klart for oss at verken addisjonen av individuelle enheter og et hvilket som helst antall enheter generelt til uendeligheten øker det minste, eller dets reduksjon med noe endelig antall enheter reduserer det minst ...» (kilde: lenke txt).På den annen side, fra et filosofisk ståsted, er uendelighet definert som en tilstand der selvårsak selvbestemmelse skjer uten avhengighet av de ytre egenskapene til det endelige. Her understrekes det at det endelige har sine egenskaper og avhenger av det ytre, mens det uendelige må bestemme seg selv. Det følger at den inneholder hele sin hensikt og essens, og den forblir uendret selv med eventuelle korrigerende handlinger. Dette synet kommer til uttrykk i følgende avsnitt:«Derfor må det uendelige forstås i betydningen selvkausalitet. Lengre. Det endelige har ingen hensikt i seg selv og tjener til noe annet, og i det uendelige må hele hensikten med dets eksistens være, i det må være hele hensikten for hvis skyld det eksisterer, og vi må ikke sette dets formål i noe annet...» (kilde: lenke txt).
Hvorfor forventer mange denne (uendelige) tilstanden?Dette skyldes i stor grad det faktum at endeligheten som ligger i de materielle tingenes verden og menneskelivet ofte forårsaker en følelse av tap eller utilstrekkelighet. I motsetning til dette presenteres det uendelige, som en tilstand av uforanderlig, altoppslukende vesen eller evig liv, som en løsning på problemet med endelighet som garanterer fravær av forandring, timelighet og begrensning. Spesielt understreker en av tekstene at evig eksistens, blottet for begrepet tid og rom, står i motsetning til endelig, forbigående eksistens:«... Uendelighet står i motsetning til det endelige, som det evige til det timelige, det forgjengelige ...» (kilde: lenke txt).Dermed anses det som har egenskapene til absolutt uforanderlighet, selvkausalitet og ukrenkelighet til endelige operasjoner å være uendelig. Forventningen om uendelighet er diktert av mange for å søke stabilitet, evighet og fullstendig selvbestemmelse, noe som står i kontrast til kontinuiteten i endring og begrensningene i den vanlige tilværelsen.Støttende sitat(er):«La oss ta en naturlig serie med tall. Det er uendelig. Men hvis vi tar hele uendeligheten av tallene i den naturlige rekken, blir det klart for oss at verken addisjonen av individuelle enheter og et hvilket som helst antall enheter generelt til uendeligheten øker det minste, eller dets reduksjon med noe endelig antall enheter reduserer det minst ...» (Kilde: lenke txt)«Derfor må det uendelige forstås i betydningen selvkausalitet. Lengre. Det endelige har ingen hensikt i seg selv og tjener til noe annet, og i det uendelige må hele hensikten med dets eksistens være, i det må være hele hensikten for hvis skyld det eksisterer, og vi må ikke sette dets formål i noe annet...» (Kilde: lenke txt)«... Uendelighet står i motsetning til det endelige, som det evige til det timelige, det forgjengelige ...» (Kilde: lenke txt)