Fra ateistiske synspunkter blir ideen om Gud som en enhet utenfor rom og tid ofte ikke oppfattet som en beskrivelse av et overnaturlig prinsipp, men snarere som et filosofisk konsept som kan korreleres med de objektive kvalitetene til selve den materielle virkeligheten – uendeligheten i rommet og tidens evighet.

Hvordan oppfattes begrepet Gud utenfor rom og tid fra ateistiske synsp

Fra ateistiske synspunkter blir ideen om Gud som en enhet utenfor rom og tid ofte ikke oppfattet som en beskrivelse av et overnaturlig prinsipp, men snarere som et filosofisk konsept som kan korreleres med de objektive kvalitetene til selve den materielle virkeligheten – uendeligheten i rommet og tidens evighet. I denne sammenhengen anerkjenner det vantro sinnet at vår forståelse av virkeligheten bestemmes av dimensjonene som er tilgjengelige for vår bevissthet, og at begrepene "uendelighet" og "evighet" beskriver objektive egenskaper ved væren, ikke bevis på eksistensen av en transcendent skaper.

Så, som angitt i en av kildene:«Hvordan kan man gjenkjenne det uforståelige?

Når alt kommer til alt, anerkjenner vi alt som eksisterende bare i den grad det er mulig å forstå det med fornuft? Aldri verden. Det er noe ganske virkelig som det vantro sinnet gjenkjenner som eksisterende, og samtidig ikke kan gjenkjenne som uforståelig. Nemlig? Verdensrommets uendelighet og tidens evighet.» (Kilde: lenke txt)

Dette sitatet understreker at selv om en person ikke tror på Gud som en overnaturlig person, anerkjenner han fortsatt eksistensen av grenseløst rom og uendelig tid. I den ateistiske forståelsen kan derfor egenskapene som tradisjonelt tilskrives Gud – ekstraromlig og tidløs natur – bare sees på som spesielle aspekter av den objektive verden, gjenkjennelig gjennom fornuften, uten behov for å gå inn i den religiøse tenkningens område.

Denne holdningen gjenspeiler posisjonen om at forestillingen om "Gud som å være utenfor rom og tid" for den vantro ikke innebærer en overnaturlig agent, men tjener som en metaforisk beskrivelse av de egenskapene som kjennetegner den materielle verden og er et resultat av vår mentale erfaring og kognitive apparat.

Støttende sitat(er):
«Hvordan kan man gjenkjenne det uforståelige? Når alt kommer til alt, anerkjenner vi alt som eksisterende bare i den grad det er mulig å forstå det med fornuft? Aldri verden. Det er noe ganske virkelig som det vantro sinnet gjenkjenner som eksisterende, og samtidig ikke kan gjenkjenne som uforståelig. Nemlig? Verdensrommets uendelighet og tidens evighet.» (Kilde: lenke txt)