Hvorfor tror tilhengere av forskjellige trosretninger at deres gud er
Tilhengere av ulike religiøse tradisjoner er dypt overbevist om sannheten om sin gud, siden deres tro er dannet på grunnlag av hellige tekster, historisk erfaring og kulturelle tradisjoner som bekrefter eksklusiviteten til deres forståelse av det guddommelige. Hvert religiøst samfunn har sin egen tolkning av guddommelig sannhet, og hellige tekster har en tendens til å benekte eller avvise andre tolkninger. Dette får tilhengere til å tro at bare deres idé om Gud er riktig. Slik dogmatisme gjenspeiles spesielt i følgende uttalelse:
«Hver tale, hvert skriftsted forkaster en annen tale, en annen hellig skrift. Derfor går det endelige målet med dialog utover religiøse tradisjoner og er å finne den guddommelige sannheten skjult under ulike ord og symboler. Det er ingen relativisering av det kristne budskapet i dette, det er ingen synkretisme av noe slag. Dette er den samme Kristus vi tilber på hans reise gjennom religionens uendelige vidder."
(Kilde: lenke txt, side: 253)
En slik posisjon bidrar til at når man møter representanter for andre trosretninger, oppstår det ofte spenning - hver side insisterer på at bare dens dogmer har et guddommelig grunnlag. En følelse av trussel mot ens egen identitet og religiøse arv fører til mistillit og motstand når man prøver å finne felles grunnlag for dialog. Dette er spesielt tydelig i saker knyttet til anerkjennelse av fremmede symboler og doktriner, som kan oppfattes som en "fornektelse" av ens egen hellighet. Så, som det står i en annen kilde:
«Men for bibelsk eksklusivistisk tenkning er slik taktikk noe nytt og uakseptabelt. Men samtidig, fra synspunktet til religiøse mennesker i Vesten, tvert imot, er denne posisjonen ganske ikke-ideologisk og intolerant. For kristne er denne posisjonen når Kristus er en av adeptene til Buddha eller Krishna, eller Himalaya-mahatmaene.»
(Kilde: lenke txt, side: 28)
Denne overbevisningen skaper en utfordring for interreligiøs dialog. På den ene siden er uenigheter forankret i fundamentalt forskjellige ideer om guddommelig sannhet, noe som gjør det vanskelig å finne felles grunnlag for gjensidig forståelse. På den annen side tillater noen religiøse tradisjoner muligheten til å anerkjenne hverandres sannhet, og hevder at hvis enhver troende finner kilden til sannhet i Gud på sin vei, så er ingen religion fullstendig falsk:
«Hvis en muslim tror på én Gud som historiens og menneskets hersker, bekjenner han også den sanne tro på sin egen måte. Så vi kan si at ingen av religionene er helt falske.»
(Kilde: lenke txt, side: 163)
Dermed er troen på sannheten om ens egen gud og eksklusivisme i tolkningen av det guddommelige et speil av den kulturelle og historiske betingelsen til hver religion. Dette påvirker igjen interreligiøs dialog, noe som gjør det til en kompleks og ofte følelsesladet prosess. Realiseringen av en felles oppgave – søken etter den dype guddommelige sannheten skjult under forskjellige ord og symboler – kan imidlertid bli det punktet der det er mulig å bygge en ærlig og produktiv dialog mellom representanter for forskjellige trosretninger.
Støttende sitat(er):
«Hver tale, hvert skriftsted forkaster en annen tale, en annen hellig skrift. Derfor går det endelige målet med dialog utover religiøse tradisjoner og er å finne den guddommelige sannheten skjult under ulike ord og symboler. Det er ingen relativisering av det kristne budskapet i dette, det er ingen synkretisme av noe slag. Dette er den samme Kristus vi tilber på hans reise gjennom religionens uendelige vidder." (Kilde: lenke txt, side: 253)
«Men for bibelsk eksklusivistisk tenkning er slik taktikk noe nytt og uakseptabelt. Men samtidig, fra synspunktet til religiøse mennesker i Vesten, tvert imot, er denne posisjonen ganske ikke-ideologisk og intolerant. For kristne er denne posisjonen når Kristus er en av adeptene til Buddha eller Krishna, eller Himalaya-mahatmaene.» (Kilde: lenke txt, side: 28)
«Hvis en muslim tror på én Gud som historiens og menneskets hersker, bekjenner han også den sanne tro på sin egen måte. Så vi kan si at ingen av religionene er helt falske.» (Kilde: lenke txt, side: 163)