Hvis vi sier at slike store åndelige ledere forkynte ærlighet og rettskaffenhet, fremstår troen ikke bare som et sett med dogmer eller ritualer, men som et helhetlig verdensbilde der oppriktighet, moralsk fasthet og uforgjengelighet er av største betydning.

Hva slags oppfatning av tro oppstår når man hevder at store åndelige l

Hvis vi sier at slike store åndelige ledere forkynte ærlighet og rettskaffenhet, fremstår troen ikke bare som et sett med dogmer eller ritualer, men som et helhetlig verdensbilde der oppriktighet, moralsk fasthet og uforgjengelighet er av største betydning. En slik holdning innebærer at sann åndelig utvikling er uløselig knyttet til livets praktisering av sannferdighet – der hver tanke, ord og handling gis betydningen av indre oppriktighet, og løgner, påskudd og list blir forkastet som fremmede for sann åndelighet.

En slik forståelse illustreres tydelig av følgende uttalelse:
«Denne fastheten er så å si hans sjel, som åpenbares i hele måten han tenker og handler på, i alle hans ord og gjerninger» (kilde: lenke txt).

Det understrekes her at hvis ærlighet er noe mer enn en enkel egenskap ved en person, men hans essens, gjennomsyrer den absolutt alle sfærer av hans vesen. En ekstra merknad i samme kilde lyder:
«Ærlighet er fienden til alle løgner, all forstillelse, all list, alt bedrag» (kilde: lenke txt).

Derfor, hvis vi innrømmer at Kristus, Muhammed, Buddha og Krishna forkynte lignende verdier, så blir bildet av tro radikalt forvandlet: det blir først og fremst etisk, en livsstil der hver handling, hvert ord og hver tanke bør gjennomsyres av oppriktighet og direktehet. I denne sammenhengen oppfattes tro som en vei som fører til frigjøring gjennom sannhet, ikke gjennom ytre ritualer eller ritualer. Denne tilnærmingen forener ulike åndelige tradisjoner i større grad, og viser at bak seremonielle former er det universelle moralske grunnlag rettet mot oppriktig kommunikasjon med seg selv og med verden rundt oss.