Hvorfor føler noen en hyggelig atmosfære i kirken, mens andre føler se
Svaret på spørsmålet finner du ved å analysere flere aspekter som er fremhevet i sitatene som er gitt. For det første er en positiv oppfatning av atmosfæren i kirken ofte forbundet med dybden av den indre opplevelsen av liturgien. Derfor, som bemerket i en av kildene, "Opplevelsen av liturgiske bønner og salmer er verdifull ved at den åpner de troende for mottakelsen av Guds nåde. Under hjertets nådefulle innflytelse blir de på en eller annen måte ufrivillig varmere, mykner og blir vennligere. I kjærlighetens Gud blir folk også mer kjærlige under liturgien. Fra ham låner de usynlig varmen fra sitt hjerte og bærer den ut av templet og inn i sitt hjem og sosiale liv" (kilde: lenke txt). Det understrekes her at den åndelige tilstanden og evnen til å motta nåde påvirker hvordan en person føler atmosfæren i Kirken.På den annen side kan det oppstå ubehag for de som oppfatter kirkemiljøet gjennom prismet av personlig erfaring eller kulturelle assosiasjoner. For eksempel påpeker en kilde at "Og du bare aksepterte ham som han er. Ja, uten "tårer av glede og ømhet". Men det gjorde de. Og det var annerledes for meg.
Jeg stilte meg selv spørsmålet – hvorfor tok jeg det?Hvordan kunne jeg ta imot ham? Og så uttalte jeg ordet "sekt" for første gang. På den tiden visste jeg allerede hva en sekt var – teoretisk. Jeg visste at i sekter er det en spesiell, veldig hyggelig atmosfære, som er veldig vanskelig å forlate, som er veldig vanskelig å gå mot. Og den samme atmosfæren får en person til å ta en hvilken som helst villeste avgjørelse og være enig i hva som helst ...» (kilde: lenke txt). En slik atmosfære kan skape press, forårsake tvil og som et resultat en følelse av ubehag for de som oppfatter åndelige opplevelser annerledes.Personlige minner og opplevelser former også oppfatningen av kirken. En av kildene forteller om barndomsinntrykk av å delta på gudstjenester, der atmosfæren av keiserlig, statslig ortodoksi dominerte: «Min mor likte det ikke så godt da hun ble fortalt at det var forskjell på ortodoksi og katolisisme, hun ble sint og sa at det ikke var noen forskjell. Det var ikke noe tradisjonelt ortodoks i det. Som barn hadde jeg ikke gledelige og fengslende inntrykk av en ortodoks gudstjeneste, som forblir resten av livet. Foreldrene mine var venner med generalguvernøren i Kiev, og jeg ble tatt med til generalguvernørens kirke som barn. Atmosfæren der var ikke åndelig og ortodoks, det var atmosfæren av keiserlig, statsortodoksi. Jeg har et frastøtende minne om generalene i bånd og stjerner som gikk til kirken på vakt» (kilde: lenke txt). Denne opplevelsen satte et negativt preg og kunne bidra til følelsen av ubehag.Dermed kan forskjellen i følelser i kirken skyldes den forskjellige oppfatningen av åndelig praksis, den kulturelle og historiske konteksten og de personlige holdningene til hver person.Støttende sitat(er):«Opplevelsen av liturgiske bønner og salmer er verdifull fordi den åpner de troende for mottakelse av Guds nåde. Under hjertets nådefulle innflytelse blir de på en eller annen måte ufrivillig varmere, mykner og blir vennligere. I kjærlighetens Gud blir folk også mer kjærlige under liturgien. Fra ham låner de usynlig sitt hjertes varme og tar den med seg ut av templet og inn i sitt hjem og sosiale liv." (kilde: lenke txt)«Og du bare aksepterte ham som han er. Ja, uten "tårer av glede og ømhet". Men det gjorde de. Og det var annerledes for meg.
Jeg stilte meg selv spørsmålet – hvorfor tok jeg det?Hvordan kunne jeg ta imot ham? Og så uttalte jeg ordet "sekt" for første gang. På den tiden visste jeg allerede hva en sekt var – teoretisk. Jeg visste at i sekter er det en spesiell, veldig hyggelig atmosfære, som er veldig vanskelig å forlate, som er veldig vanskelig å gå mot. Og den samme atmosfæren får en person til å ta en hvilken som helst villeste avgjørelse, og være enig i hva som helst ...» (Kilde: lenke txt)«Moren min likte ikke da hun ble fortalt at det var forskjell på ortodoksi og katolisisme, hun var sint og sa at det ikke var noen forskjell. Det var ikke noe tradisjonelt ortodoks i det. Som barn hadde jeg ikke gledelige og fengslende inntrykk av en ortodoks gudstjeneste, som forblir resten av livet. Foreldrene mine var venner med generalguvernøren i Kiev, og jeg ble tatt med til generalguvernørens kirke som barn. Atmosfæren der var ikke åndelig og ortodoks, det var atmosfæren av keiserlig, statsortodoksi. Jeg har et frastøtende minne om generalene i bånd og stjerner som gikk til kirken på vakt.» (Kilde: lenke txt)