Budet «Vær fruktbare og bli mange» setter ikke i seg selv en streng tallgrense, men tjener først og fremst som et uttrykk for Guds velsignelse og oppdrag som mennesket har fått herredømme over jorden med.

Er det noen grenser for budet «Vær fruktbare og bli mange», og hvordan

Budet «Vær fruktbare og bli mange» setter ikke i seg selv en streng tallgrense, men tjener først og fremst som et uttrykk for Guds velsignelse og oppdrag som mennesket har fått herredømme over jorden med. En kilde ( lenke txt) sier:
«Videre, for at vi skal vite riktig hvorfor Gud uttalte dette budet med så presisjon, for å begrense folks tilbøyelighet til å drepe, sier han: «Men dere er fruktbare og mangfoldige, og dere sprer dere ut over jorden og blir mange på den» ... Og slik er det ikke med mennesker. Folk vil at ordrene deres skal utføres på forhånd ...»

Det legges ikke vekt på kvantitative begrensninger, men på det faktum at mennesket gjennom reproduksjon kan få kontroll over jorden og oppfylle sin skjebne, som kan sammenlignes med den manifestasjon av nåde som går forut for etableringen av loven.

En annen kilde ( lenke txt) understreker at uttrykket «bli fruktbare og bli mange» ikke skal forstås som en befaling med en strengt definert grense, men som en gave og velsignelse fra Gud: «Men kanskje det vil bli sagt: hva er det mannlige og kvinnelige kjønn til for?

Hvorfor sies det: Vær fruktbare og bli mange? Vi svarer på dette: ... uttrykker tydeligvis ikke en befaling, men en velsignelse fra Gud.»

Dermed fremstår dette budet som en oppfordring til multiplikasjon av rasen og spredning av innflytelse, og ikke som fastsettelse av en bestemt tallgrense. Det bemerkes også at selv om moderne realiteter (f.eks. problemene med overbefolkning) kan vekke bekymringer som ligner på kritikken av demonen, som sies i kilden ( lenke txt) introduserer en bevissthet om frykt for overbefolkning, gjenspeiler dette flere menneskelige problemer i forvaltningen av jordens ressurser enn en sann guddommelig resept om antall etterkommere.

For å oppsummere kan vi si at det ikke er noen grense i budet – det oppmuntrer til velsignet multiplikasjon, som skal forstås som en gave og et ansvar, og ikke som et ubetinget kvantitativt mål.

Støttende sitat(er):
Videre, så vi kan vite riktig hvorfor Gud har uttalt dette bud... Folk vil at ordrene deres skal utføres på forhånd ...» (Kilde: lenke txt)
«Vi svarer på dette: ordene skal være fruktbare og mangfoldige... uttrykker tydeligvis ikke en befaling, men en velsignelse fra Gud.» (Kilde: lenke txt)
"Gud Herren har velsignet og befalt oss: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden... Og hvor utspekulert djevelen opptrer, og gir folk bevisstheten om at det er overbefolkning på jorden...» (kilde: lenke txt)