Svaret på spørsmålet ditt ligger i det faktum at det er religion, som oppstår som et produkt av den guddommelige ånd, som er i stand til fullt ut å mestre det grunnleggende i sunne ord.

Hvilken religion, som stoler på den guddommelige ånd, er i stand til f

Svaret på spørsmålet ditt ligger i det faktum at det er religion, som oppstår som et produkt av den guddommelige ånd, som er i stand til fullt ut å mestre det grunnleggende i sunne ord. Denne ideen støttes av en uttalelse fra kilden « lenke txt", som sier:

«Gud er den levende Gud, som er aktiv og aktiv. Religion er avkom av den guddommelige ånd, ikke menneskets oppfinnelse, men et verk av guddommelig innflytelse og innflytelse på det. Jo mer et menneske tvinger selve verket til å handle for seg selv i rasjonell tenkning, gir avkall på sin atskilthet, forholder seg til seg selv som til universell bevissthet, hans fornuft søker ikke sin egen i betydningen av det spesielle, og jo mindre kan han falle inn i denne motsigelsen, for den, fornuften, er selve gjerningen, ånden, den guddommelige ånd.» (Kilde: lenke txt)

Denne passasjen understreker at sann religion ikke kan være et produkt av menneskelig oppfinnelse, men er et verk av direkte guddommelig inngripen, som et resultat av at menneskesinnet aktiveres på et universelt nivå. Dette betyr at det er nettopp en slik religion, basert på handlingen til den guddommelige ånd, som er i stand til å veilede og forbedre menneskesinnet, noe som kan tolkes som å mestre det grunnleggende om sunne ord.

I tillegg bør det bemerkes at begrepet "Åndens religion", slik det er fremsatt i et av fragmentene fra « lenke txt", innebærer at Åndens sanne innflytelse ikke er begrenset til dogmatiske kanoner, men kommer til uttrykk i opplysningen om menneskets natur og overvinnelsen av de vanlige grensene for tilværelsen. Her skifter vekten fra en normativ tilnærming til direkte åndelig manifestasjon, som også bidrar til en omfattende utvikling av fornuft og sunn tale.

En religion som er basert på den guddommelige ånd og som manifesterer seg som en direkte skapelse av guddommelig innflytelse, er derfor nettopp den som er i stand til fullt ut å mestre grunnlaget for sunn tale.

Støttende sitat(er):
«Gud er den levende Gud, som er aktiv og aktiv. Religion er avkom av den guddommelige ånd, ikke menneskets oppfinnelse, men et verk av guddommelig innflytelse og innflytelse på det. Jo mer et menneske tvinger selve verket til å handle for seg selv i rasjonell tenkning, gir avkall på sin atskilthet, forholder seg til seg selv som til universell bevissthet, hans fornuft søker ikke sin egen i betydningen av det spesielle, og jo mindre kan han falle inn i denne motsigelsen, for den, fornuften, er selve gjerningen, ånden, den guddommelige ånd.» (Kilde: lenke txt)

«Alle nådegåvorer, alle gaver kommer fra Ånden, ikke bare gavene til en profet, en apostel, en helgen, men også gavene til en dikter, en filosof, en oppfinner, en reformator. Åndens religion handler ikke om rettferdiggjørelse eller frelse, men om opplysning av menneskets natur, om reell forandring. Åndens usynlige rike er skapt på mystiske måter, og det er ingen legalistiske begrensninger på disse måtene. Åndens handling betyr alltid å overvinne menneskets undertrykkelse og ydmykelse, å løfte liv og ekstase. Slik er Den Hellige Ånds tegn i De hellige skrifter, slik er Åndens tegn i kulturelt og sosialt liv. St. St. Symeon, den nye teologen, sier at opplysning, det vil si åndelighet, ikke lenger trenger en skreven lov. Det er en dyp motsetning mellom Ånden og loven. Det er en dyp forskjell mellom inspirasjon, karismatisme, en ny fødsel i tidlig kristendom, og de asketiske skolene som fulgte, med metoder og lover, med en lang vei til fullkommenhet. Den Hellige Ånd og Ånden er like i sin handling, like forbundet med inspirasjon, med karismatisme, med oppsvinget av vitale krefter. Det er en dyp kløft mellom Ånden og autoritet. Den Hellige Ånds og Åndens handling er ikke kontinuerlig, ikke evolusjonær, men diskontinuerlig og diskontinuerlig." (Kilde: lenke txt)