Kirkens tilknytning til materielle goder og verdslig makt forvrenger fundamentalt dens primære oppgave og fører til åndelig fornedrelse av både samfunnet og den enkelte troende.

Hva er konsekvensene hvis kirken forbindes med penger og makt, og kirk

Kirkens tilknytning til materielle goder og verdslig makt forvrenger fundamentalt dens primære oppgave og fører til åndelig fornedrelse av både samfunnet og den enkelte troende. En slik tilknytning til penger og statsmakt distraherer fra det sanne målet om å frelse sjeler og oppriktig fellesskap med Gud, som i sin natur er langt fra å strebe etter dominans og vold.

For eksempel understrekes det i en av tekstene at "Ingen kan tjene to herrer: for enten vil han hate den ene og elske den andre; eller han vil være nidkjær for den ene og forsømme den andre. [...] Det er derfor Herren sier: 'Du kan ikke tjene Gud og mammon'» (kilde: lenke txt, side: 2435-2436). Her er ideen tydelig uttrykt at tilknytning til rikdom (mammon) gjør det umulig å dedikere seg fullt ut til Gud, siden mennesket rives mellom to fundamentalt motsatte interesser.

I tillegg trekker et annet sitat oppmerksomhet til det faktum at "hvis det er en dyp umoral, [...] Kanskje vår tids største synd, fra Kirkens synspunkt, vil være grådighet. Det er sikkert noe galt med vår holdning til penger» (kilde: lenke txt, side: 159-160). Tiltrekningen av midler og makt til kjernen i kirkeorganisasjonen genererer falske verdier, når materialet begynner å spille en viktig rolle i stedet for åndelig forbedring, noe som fører til en svekkelse av den åndelige naturen i de troendes hjerter.

Samtidig motsier en slik sammenligning og forvandling av Gud som bærer av makt og herredømme, og Kirken som en manifestasjon av fred og penger, ideen om Guds sanne natur. Som ordtaket sier: "Gud har ingen autoritet, han har ikke viljen til makt, han krever ikke slavisk tilbedelse" (kilde: lenke txt, side: 10). Den understreker at Guddommen ikke bør bli gjenstand for avgudsdyrkelse som kan sammenlignes med menneskelige forestillinger om makt og tvang, noe som gjør vondt enda verre hvis Kirken selv er forbundet med verdslige mål.

Dermed kommer konsekvensene av en slik assosiasjon til uttrykk i følgende:
1. Distraksjon av troende fra den sanne åndelige veien, når materiell velvære og jordisk herlighet blir hovedmålene.
2. Forvrengning av Guds bilde, som ikke riktig fremstår som en hersker og hersker, noe som fører til tap av oppriktighet i personlig kommunikasjon med ham.
3. Svekkelsen av Kirkens åndelige misjon, som slutter å tjene som et middel til sjelens frelse, men blir til en institusjon som er underlagt verdslige lidenskaper og grådighet.

En slik transformasjon ødelegger ikke bare Kirkens indre enhet, men truer også dens evne til å oppfylle det opphøyde kallet om frelse og forherligelse av mennesker.

Støttende sitat(er):
«Ingen kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre; eller han vil være nidkjær for den ene og forsømme den andre. [...] Det er derfor Herren sier: "Du kan ikke tjene Gud og mammon." (Kilde: lenke txt, side: 2435-2436)

«Hvis det er en dyp umoral, [...] Kanskje vår tids største synd, fra Kirkens synspunkt, vil være grådighet. Det er utvilsomt noe falskt i vår holdning til penger.» (Kilde: lenke txt, side: 159-160)

«Gud har ingen makt, han har ikke viljen til makt, han krever ikke slavisk tilbedelse.» (Kilde: lenke txt, side: 10)